Ost.Og.Skinke feat. Smør!

La meg unnskylde meg til å begynne med
La meg få unnskylde for det jeg kommer til å si
Men å være genuin det er vanskeligere enn det du tror
Men så ble jeg satt fast midt i mellom
La meg unnskylde meg til å begynne med
La meg få unnskylde for det jeg kommer til å si
Men å forsøke å være en annen er vanskelige enn du tror
Men så ble jeg satt fast i midt mellom
Mellom min stolthet og mitt løfte
Mellom mine løgner og hvordan sannheten stikker seg frem
Tingene jeg vil si til deg forsvinner før de er til
Det eneste som er verre enn en er null
La meg unnskylde meg til å begynne med
La meg få unnskylde for det jeg kommer til å si
Men å forsøke å gjenvinne din tillit var verre enn du tror
Men så ble jeg satt fast midt i mellom
Mellom min stolthet og mitt løfte
Mellom mine løgner og hvordan sannheten stikker frem
Tingene jeg vil si til deg forsvinner før de er til
Det eneste som er verre enn en er null
Det eneste som er verre enn en er null
Og jeg kan ikke forklare deg
I noe jeg sier eller gjør eller planlegger
Frykt er ikke redd for deg
Skyld er et språk du kan forstå
Jeg kan ikke forklare til deg i noe jeg sier eller gjør
Jeg håper gjerningene sier ordene de kan
For min stolthet og mitt løfte
For mine løgner og hvordan sannheten stikker seg frem
Tingene jeg vi si til deg forsvinner før de er til
Det eneste som er verre enn en er null
For min stolthet og mitt løfte
Mellom mine løgner og hvordan sannheten stikker seg frem
Tingene jeg vil si til deg forsvinner før de er til
Det eneste som er verre enn en er null
Det eneste som er verre enn en er null
Det eneste som er verre enn en er null

LYS VS MØRKE

Enkelte ting hører natten til, og enkelte ting hører dagen til. Eksempel speil tilhører dagen og lyset, mens stjernene eies av natten og mørket. Lyder logisk? Ikke? Har du forsøkt å se deg selv i speilet mens du befinner deg i et dunkelt belyst rom? Du trenger ikke ha skumle ting gående rundt i hodet ditt før du gjør forsøket heller, det trengs tydeligvis ikke.

Jeg har også funnet ut at det er to vesentlig ulikheter å la en zombie bite på halsen din mot det å la en vampyr sette tennene sine i nakkegropen din. Noe som får meg til å tenke videre. Vampyrer (og varulver) har vi en lang og deilig historie på etter som århundrene har gått. Men hva med zombier? De dukket ikke opp før i "morderne (!?)" tid, selv om de er minst like langt levende som blodsugerne og nesten mer blodbadskapende som varulvene. Ergo burde de også tilhøre den type skapning som har en plass i myter og legender. Men nei. Er det fordi de, i motsetning til vampyrer (og varulver) ikke har tankegang (bortsett fra i filmen Land of the Dead)? Jeg mener, vampyrer blir beskyldt for å være så fantastisk sofistikerte og intelligente, skjulte og hemmelighetsglade, ikke sant? Og varulvene på sin side full av rå og brutal kraft, rivende instinkter og sanser, flokkdyr som ikke ønsker å bli offentlig bemerket (så godt som det lar seg gjøre). Poenget; disse to skapningene har et relativt sunt forhold til sine byttedyr. Men kan man si det samme om zombier?

Altså, om noen der ute snubler over en gammel legende om levende døde (selv ordet zombie er assosiert til vår tid), så gi meg beskjed. Diskriminering av slike vesener burde man tross alt ha seg frabedt.

"My dog just died"

Reven er også død. Men bryr vi oss? Neeeida. La liket ligge urørt da slikt er uspiselig.

Setningen jeg lette etter som gav bloggen en kast videre var denne: ”Bjørner burde ikke gå rundt med penger, selv om det er i et spill.” Hvor en av Amerikas store byer på østkysten snek seg inn i bildet vet jeg ikke, men det gjorde den. At jeg i det hele tatt fant den sier at hodet mitt enda ikke er en helt tapt sak. Vel, i alle fall ikke helt enda!

Det er nå første april, og det forventes at man skal narre noen. Siden jeg ikke er særlig glad i å bli lurt, skal jeg ikke utsette andre for den samme pinlige følelsen. Svarteper holder det med til vanlig, en ekstra vil være uoverkommelig. Gadd vite hvem som fant denne tradisjonen på og… Er ikke særlig begeistret for den slags gjentagelser. Bedre med boller til frokost servert av svigermor på døren tidlig om morgenen mens man har sex (om det sier noe).

Mennenes rolle i dagens samfunn er ikke lenger like tydelig. Det er ikke forventet at man skal nå høyt i en karriere, stifte familie og lage barn, for alt dette kan kvinnene også være med på. Okei, de føder barna i tillegg, men det er også noe bare kvinner kan. Dermed har man minst en forventet situasjon der mannen ikke er nevnt (jeg tenker selve fødselen da forhåndsarbeidet enda krever minst en manns deltagelse). Men hvor er mannens plass? Jeg sikter til det ene stedet ingen kvinner kan komme, vår hellige avslapningsplass, en oase av mangel på ikke-testosteron. Og nei, jeg sikter ikke til herretoalettet.

IMF. Er det noen som kan gjette hva dette står for? Er det Impossible Mission Force eller International Monetary Fund? Oppdaget at det siste alternative er et relativt aktuelt valg i det virkelige liv, selv om det første er det du faktisk har et forhold til (T. Cruise og 60-tallet anyone?).

Mancea har dukket opp i tankene mine igjen. Blodig fortsettelse følger.

Dette burde egentlig vært et mer forbredt innlegg

Okei. Jeg har absolutt ingen anelse om hva det var som trigget dette, men jeg har en sterk mistanke om at det var noe om fire kvinner i New York som hadde noe med saken å gjøre. Noe med menn og noe med baller... Men beinet sitter for godt fast i brødsaksen til å være behjelpelig.

Spørsmålet er ikke lenger hva, for jeg vet at jeg aldri kommer til å få svar på slike tankehalvsigder. Spørsmålet er hvorfor spørsmålene forsvinner.

Venn av meg, som jobber (og går på skole), slet med en oppgave sist uke. Kom frem til at vedkommende var mer in toutch med moderne moderne språkbruk og bartilstandene i byen. Bryr meg egentlig ikke så mye da jeg sjelden (merk, aldri) går ut, med mindre det er sammen med venner. Og siden mine venner stadig blir færre er det en klar negativ utvikling å syne på min "ut på by'n"-statestikk. Men det gjør ingenting, for det plaget meg mer at et konservativt spåk ikke lenger fungerer i den foretningsmessige hverdag. Greit nok at folk er unge, men må de bringe med seg den unge kulturen videre også?

En annen ting som plager meg nok til å gi fantasivennen min luftmagesår er hvor raskt skitne et par brilleglass kan bli.

Om ”bokah” og ”fnops”.

Nei, dette er ikke bokstaver jeg selv har satt sammen. Dette er hva som ventet meg bak et skrapekort. Og ikke hvilket som helst skrapekort heller. Det er nemlig et som gir tilgang på INTERNETT.

Som alle andre skrapekort er det kjedelig, har den enda kjedeligere sølvfargen som skal skrapes av, og mangler en mynt. Ingen skrapekort kommer med mynt, det må du fikse selv. Omtrent som å drikke vann fra springen – du klarer det, og det fungerer bra i enkelte tilfeller, men det er noe som mangler (for eksempel hvorfor du drikker rett fra krana til å begynne med).

Herr Kran kommer som regel fra Matsson-familien i Sverige. Høyt respektabel fremfor vår egen norske Oras. Nåja, en kan ikke få alt her i vannavstøpning heller.

”Jeg forsøkte å lese dine tanker, men det var ingen tanker der å lese – ergo er hodet ditt tomt!”

Skreller bananen!

Slike titler er det ingen som har lenger. Dumt, men det kan man ikke gjøre så mye med. Å fremme slike titler selv er noe, selv om du ikke kan presse hele verdens kremtopp oppi folks idiotiske bamsemumslogikk. Vel, i den grad det eksisterer noe sånt som bamsemumslogikk. Like smart som å plassere en kjempepingvin i sengen din bare fordi det er plass til en.
Jeg tjatrer med en som befinner seg i nattmodus, dog en med noe mer normalisert tidslinje enn meg selv. Dessverre er sannsynligheten stor for at jeg ikke får sagt noe i morgen da plassbytte er kjent for å skje ved enkelte vakter.
Sørgelighetens selv da alle er opphengt i Edward og så få i mr. Cullen. Er det noen som faktisk ikke har blitt opphengt i sære avarter som minner om et plagiat av vampyrer? Ikke det? Nei vel, da.
Puste puste puste puste puste bjeff, puste puste puste puste gitarsolo, puste pust puh sukk.
Det lille snert av marihøne er klar til å gjenerobre årstiden. Og sommeren takker smilende.
Og når det skal sies, så skal jeg la pusen spise den. Tittelen, altså.

Bæstardens sønn

I am the one.
Denne setningen blir stadig brukt, enten det er i levende live, i skuespill, i bøker, i filmer, i spill, i underholdning generelt. Sier det virkelig så mye om oss at vi må være den eneste?

Om du som meg av og til finner tid til overs (samt har noen av mine mangfoldige preferanser), kan jeg unngå å gjenta meg selv. Det gjør derimot ikke denne fyren.
http://www.guardian.co.uk/culture/2009/mar/19/battlestar-galactica-review

Min tyske venn har en rygg uten knuter eller lignende. Dessuten holder han gode venner og like god humor. Om du ikke har min assosiasjon til ordet ”hobbit”, men heller ikke deler synet som blir ytret i Sex and the City… Vel, det minner. Vennlighet, øl, latter, en hule med vinduer. Alt i alt en opplevelse man skal gjenta. Frivillig.

De vakre menneskene gikk og skjøt seg i bakgården.
- There will be pain.
- I’ll scream.
- A great deal of pain.
- I’ll scream very loudly.

Noen som har hørt om en m-kant?

Fredag den trettende og jeg har fortsatt ikke sett noen av filmene som deler samme tittel. Burde gjøres noe med.

Nok en natt er over, og jeg er ikke lykkelig. Men det er fordi jeg har gitt opp lykke. Det har mange grunner jeg ikke orker bry folk (eller meg selv) med. Som så mangt annet har det liten eller ingen hensikt å fortelle om.

Nuce’em all, I say! Nuce’em all!

Som innlegget sikkert bærer preg av er det en vridning av humør i skrivende stund. Det er det alltid. Selv når det ikke fremstår eller er slik.

Ellers er jeg like rå som sushi.

Ingen som har hørt om en m-kant?

Watchmen har gått og blitt kultfenomen, så om noen spør er jeg fan av Rorschach (og jeg refererer ikke til mannen som oppfant den psykologiske blekktesten) fremfor andre.

I'm not the one I'm suposed to be.

http://www.youtube.com/watch?v=ueGAdM0o6Cc

Jeg har blitt kalt "høstgutten" grunnet mitt etternavn. Okei, fyren er ikke så aller verst, så jeg lot han gjøre det den ene gangen uten varig skade. Dessuten er han treningsinstruktøren min, så ondt blod mellom oss to vil legge demper på fysisk utvikling for min del. Grei kar til tross for at han er en utypisk klassisk amerikansk high school jocky (dette er selvsagt hvis du følger meg på denne tankegangen). Vel, det som gav mest ulikhet mellom han og klisjeen var at fyren faktisk kunne tilsnakkes og samtales med, samt at han hadde faktisk all right humor istedenfor steroider. Dessuten likte han natur og variasjon. Så hvorfor ikke? Hyggelig å møte andre som yter god service på et personlig plan.

"Well, do get Mister Death a drink, dear."
Monty Pyton. Hvem ellers?

Som tittelen peker på er det verd et lytt om du vil vite lyd for dagen. Og jeg mener spesifikt at starten er best. Eneste er at jeg hører noe annet når setningen "singing songs about the southland" blir ytret. Hva jeg mener jeg hører? Sikker på at du vil vite det? Singing songs about the wasteland. Er du sikker på at du vil vite dette? Nei.

Samtale mellom far og sønn.
- Death, you are my bitch lover!
- Todd, that’s god! Tell that mean ocean!

Boo, boo, boo.

And step on my head then I am drowning.

Tusen ting å vite. Av dem kan jeg hundre, hvis ikke mindre. Spørsmålet er bare hvor mange ting jeg må kunne for å fungere.

Og jo, en ting til til. Prøv denne, så får du en god avslutning også.
http://www.youtube.com/watch?v=tZcS0T6XKa8&feature=related

Define irony.

”Bunch of idiots dancing on a plane to a song made famous by a band that died in a plane crash.” Om ikke annet er det en god sang til et akk så bare alt for sant og underholdende sitat.

Nevnte jeg en brutt sirkel? Normalt når jeg klipper meg lar jeg håret vokse til det ikke er annet valg enn å klippe seg på nytt. Selve behovet for nærkontakt med en saks kan variere, enten det er jobben, øynene eller min mor som står bak blir resultatet det samme. Og det er kortere hår. Denne gangen har jeg derimot gjort noe jeg ikke har gjort særlig ofte før.

Denne gangen har jeg nemlig en historie å fortelle. Vi er i Fredrikstad, klokken er fem en søndag morgenen og jeg er den eneste som ikke har drukket annet enn brus natten gjennom. Min venninne ytrer at hun likte meg bedre uten hår. Deretter tilbyr hun seg å gjøre noe med det. På dette tidspunktet tenker jeg i ekte improteaterstil at hele poenget er å akseptere og ikke blokkere en medspilleres utspill (uansett hva dette utspillet består av), så jeg sier at det går an å gjøre noe med det. Heretter følger så den litt overraskende situasjonen hvorpå min venninne hadde forventet et nei. Hun gjentar forespørselen og tilbudet, noe jeg igjen responderer positivt til. Opp på toalettet og frem med maskinen, ned på kne og et hånkle rundt halsen. Videre er så spørsmålet om noen av våre venner der under vil kunne se ulikheten.

Buss, to dager senere. Jeg sitter og angrer på det impulsive svaret. Men om det er det at jeg har brutt sirkelen eller at jeg ikke liker mangelen på frisyre som plager meg mest kan jeg ikke si. Sprø? Ikke mer enn normalt.

Ikke be meg se en bil bli slept bak et lettende fly med det første. La meg heller få høre litt om hvordan folk har det. Folk, som i uten ei flaske i skapet eller på nattbordet. Folk, som i det vi kaller homo sapiens. Folk som jeg ikke lenger vet om eksisterer. Vel, du vet. Folk. Mennesker. Sånne som går på to bein og spiser take away taco på steder som sender med en ekstra stor pakke majones uten at du har bedt om det. Make any sense? Any sense at al?

Big wheels keep on turnin'. Big wheels kept on turnin'. Big wheels keep on runnin'. Big wheels at the burnin'.

Talkin' 'bout bags. Green ones and red ones, that is. I say again; talkin' 'bout bags.

Savnet:

En genser, hvit og mørkeblå, stripete. Dusør utloves.