tirsdag 31. mars 2009

"My dog just died"

Reven er også død. Men bryr vi oss? Neeeida. La liket ligge urørt da slikt er uspiselig.

Setningen jeg lette etter som gav bloggen en kast videre var denne: ”Bjørner burde ikke gå rundt med penger, selv om det er i et spill.” Hvor en av Amerikas store byer på østkysten snek seg inn i bildet vet jeg ikke, men det gjorde den. At jeg i det hele tatt fant den sier at hodet mitt enda ikke er en helt tapt sak. Vel, i alle fall ikke helt enda!

Det er nå første april, og det forventes at man skal narre noen. Siden jeg ikke er særlig glad i å bli lurt, skal jeg ikke utsette andre for den samme pinlige følelsen. Svarteper holder det med til vanlig, en ekstra vil være uoverkommelig. Gadd vite hvem som fant denne tradisjonen på og… Er ikke særlig begeistret for den slags gjentagelser. Bedre med boller til frokost servert av svigermor på døren tidlig om morgenen mens man har sex (om det sier noe).

Mennenes rolle i dagens samfunn er ikke lenger like tydelig. Det er ikke forventet at man skal nå høyt i en karriere, stifte familie og lage barn, for alt dette kan kvinnene også være med på. Okei, de føder barna i tillegg, men det er også noe bare kvinner kan. Dermed har man minst en forventet situasjon der mannen ikke er nevnt (jeg tenker selve fødselen da forhåndsarbeidet enda krever minst en manns deltagelse). Men hvor er mannens plass? Jeg sikter til det ene stedet ingen kvinner kan komme, vår hellige avslapningsplass, en oase av mangel på ikke-testosteron. Og nei, jeg sikter ikke til herretoalettet.

IMF. Er det noen som kan gjette hva dette står for? Er det Impossible Mission Force eller International Monetary Fund? Oppdaget at det siste alternative er et relativt aktuelt valg i det virkelige liv, selv om det første er det du faktisk har et forhold til (T. Cruise og 60-tallet anyone?).

Mancea har dukket opp i tankene mine igjen. Blodig fortsettelse følger.

Dette burde egentlig vært et mer forbredt innlegg

Okei. Jeg har absolutt ingen anelse om hva det var som trigget dette, men jeg har en sterk mistanke om at det var noe om fire kvinner i New York som hadde noe med saken å gjøre. Noe med menn og noe med baller... Men beinet sitter for godt fast i brødsaksen til å være behjelpelig.

Spørsmålet er ikke lenger hva, for jeg vet at jeg aldri kommer til å få svar på slike tankehalvsigder. Spørsmålet er hvorfor spørsmålene forsvinner.

Venn av meg, som jobber (og går på skole), slet med en oppgave sist uke. Kom frem til at vedkommende var mer in toutch med moderne moderne språkbruk og bartilstandene i byen. Bryr meg egentlig ikke så mye da jeg sjelden (merk, aldri) går ut, med mindre det er sammen med venner. Og siden mine venner stadig blir færre er det en klar negativ utvikling å syne på min "ut på by'n"-statestikk. Men det gjør ingenting, for det plaget meg mer at et konservativt spåk ikke lenger fungerer i den foretningsmessige hverdag. Greit nok at folk er unge, men må de bringe med seg den unge kulturen videre også?

En annen ting som plager meg nok til å gi fantasivennen min luftmagesår er hvor raskt skitne et par brilleglass kan bli.

fredag 27. mars 2009

Om ”bokah” og ”fnops”.

Nei, dette er ikke bokstaver jeg selv har satt sammen. Dette er hva som ventet meg bak et skrapekort. Og ikke hvilket som helst skrapekort heller. Det er nemlig et som gir tilgang på INTERNETT.

Som alle andre skrapekort er det kjedelig, har den enda kjedeligere sølvfargen som skal skrapes av, og mangler en mynt. Ingen skrapekort kommer med mynt, det må du fikse selv. Omtrent som å drikke vann fra springen – du klarer det, og det fungerer bra i enkelte tilfeller, men det er noe som mangler (for eksempel hvorfor du drikker rett fra krana til å begynne med).

Herr Kran kommer som regel fra Matsson-familien i Sverige. Høyt respektabel fremfor vår egen norske Oras. Nåja, en kan ikke få alt her i vannavstøpning heller.

”Jeg forsøkte å lese dine tanker, men det var ingen tanker der å lese – ergo er hodet ditt tomt!”

tirsdag 24. mars 2009

Skreller bananen!

Slike titler er det ingen som har lenger. Dumt, men det kan man ikke gjøre så mye med. Å fremme slike titler selv er noe, selv om du ikke kan presse hele verdens kremtopp oppi folks idiotiske bamsemumslogikk. Vel, i den grad det eksisterer noe sånt som bamsemumslogikk. Like smart som å plassere en kjempepingvin i sengen din bare fordi det er plass til en.
Jeg tjatrer med en som befinner seg i nattmodus, dog en med noe mer normalisert tidslinje enn meg selv. Dessverre er sannsynligheten stor for at jeg ikke får sagt noe i morgen da plassbytte er kjent for å skje ved enkelte vakter.
Sørgelighetens selv da alle er opphengt i Edward og så få i mr. Cullen. Er det noen som faktisk ikke har blitt opphengt i sære avarter som minner om et plagiat av vampyrer? Ikke det? Nei vel, da.
Puste puste puste puste puste bjeff, puste puste puste puste gitarsolo, puste pust puh sukk.
Det lille snert av marihøne er klar til å gjenerobre årstiden. Og sommeren takker smilende.
Og når det skal sies, så skal jeg la pusen spise den. Tittelen, altså.

søndag 22. mars 2009

Bæstardens sønn

I am the one.
Denne setningen blir stadig brukt, enten det er i levende live, i skuespill, i bøker, i filmer, i spill, i underholdning generelt. Sier det virkelig så mye om oss at vi må være den eneste?

Om du som meg av og til finner tid til overs (samt har noen av mine mangfoldige preferanser), kan jeg unngå å gjenta meg selv. Det gjør derimot ikke denne fyren.
http://www.guardian.co.uk/culture/2009/mar/19/battlestar-galactica-review

Min tyske venn har en rygg uten knuter eller lignende. Dessuten holder han gode venner og like god humor. Om du ikke har min assosiasjon til ordet ”hobbit”, men heller ikke deler synet som blir ytret i Sex and the City… Vel, det minner. Vennlighet, øl, latter, en hule med vinduer. Alt i alt en opplevelse man skal gjenta. Frivillig.

De vakre menneskene gikk og skjøt seg i bakgården.
- There will be pain.
- I’ll scream.
- A great deal of pain.
- I’ll scream very loudly.

fredag 13. mars 2009

Noen som har hørt om en m-kant?

Fredag den trettende og jeg har fortsatt ikke sett noen av filmene som deler samme tittel. Burde gjøres noe med.

Nok en natt er over, og jeg er ikke lykkelig. Men det er fordi jeg har gitt opp lykke. Det har mange grunner jeg ikke orker bry folk (eller meg selv) med. Som så mangt annet har det liten eller ingen hensikt å fortelle om.

Nuce’em all, I say! Nuce’em all!

Som innlegget sikkert bærer preg av er det en vridning av humør i skrivende stund. Det er det alltid. Selv når det ikke fremstår eller er slik.

Ellers er jeg like rå som sushi.

Ingen som har hørt om en m-kant?


Watchmen har gått og blitt kultfenomen, så om noen spør er jeg fan av Rorschach (og jeg refererer ikke til mannen som oppfant den psykologiske blekktesten) fremfor andre.

I'm not the one I'm suposed to be.