fredag 29. februar 2008

Last time

En henvising til en av Rolling Stones mange sanger og til det som er min siste natt hjemme, men som jeg snart ikke lenger kan kalle mitt hjem. Det er trist.
Ikke melankolsk-trist eller kose-trist, men regelrett uffent.
Det er også andre ting som endrer seg.
Kom frem til at jeg kan ha noe som "Returnerer senere" eller "For øyeblikket ikke tilgjengelig" på gravstenen min. Om de lar meg få det, da.

Fra og med i natt er jeg fri. Men med frihet følger angst.

Fra og med i morgen er jeg bosatt i en by.

Fra og med nå er jeg ikke den jeg lenger var før. Last time.

tirsdag 26. februar 2008

Leilighetslass på leilighetsplass

Som overskriften indikerer er det en henspeiling på at bostedet i hovedstaden fløt over av diverse kasser, esker, Ikeapapp og gjenstander uten et sted å være på. Nå er det derimot litt bedre, og vi kan trøste oss med at det begynner å bli system i min samboers tidligere ikke-system. At det kan ta tid å få over mitt lass (som nesten kommer til å bestå av like mye) er egentlig godt nå, siden stua/soverommet/garderoben ikke er finito helt enda. Gi oss en uke, så vil stedet skinne.

Bortsett fra en overbruk av dagslinsers tilsatte og trygge tid, er undertegnede stresset og sliten. Statusrapport? Den får du ikke.

lørdag 23. februar 2008

Test av leser

Hva må en stakkars oppmerksomhetssyk fyr gjøre for å få en kommentar av og til? Finnes det regler som sier at en ikke skal gi seg til kjenne som leser? Mitt eneste agrument er at denne siden ikke er spesielt godt kjent. Jo, også blir det sosialisering og en tur i parken.
Pakking har vi fått nok av for dagen.

Overskrift


Det er mange ting jeg ikke har prøvd enda, det innrømmer jeg gladelig. Men det betyr ikke at jeg ikke kommer til å oppleve dem. Èn ting kan jeg krysse av etter i kveld - kombinasjonen sub, homofakter og bestalialsk ondskap. Hvorfor dette siste?
"Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street", den nyeste filmen til Tim Burton, premiere 22.2 (se bildet).
En meget god film, der det er like mye blod som det er sjokolade i Charlie og Sjokoladefabrikken, som Anette sa hun hadde lest et sted. Det viste seg å være rett også.
Ah,jeg ble sittende å gni meg over haken og kjenne sjeggstubbene der med et villt blikk festet på det overdimensjonale lerrete i Drammen. Det er da du vet at du har hatt en god dag. Jonny Depp spiller i begge nevnte filmer, forresten. Og han er FLINK så det holder. Vel, litt for mye flørt med emostilen for min personlige smak, men det er vel fordi den er såpass populær nå for tiden.
Sånn til sist vil jeg nevne at kombinasjonen underdannig med feminine bevegelser (spesielt langs håndleddende) og et glimt av sadisme i blikket var særdeles vellykket, og en miks jeg aldri ville tenkt på selv.

I tillegg har jeg løfter, plikter, prinsipper og andre obigatoriske valgfriheter å se til. Så langt har jeg klart å overholde de fleste.

tirsdag 19. februar 2008

La luna del cacciatore

Det er ikke hver dag en blir spurt om en er over eller under 16 på et offentlig transportmiddel, spesielt ikke når det er jeg som får spørsmålet rettet mot min person. Jeg tok det faktisk utelukkende positivt at jeg kan virke så ung. Ærlig som alltid svarte jeg nei, slik sant er. Å lyve for statlige ansatte er ikke noe jeg kan gjøre uten å være forbredt, og da grundig også. Alt i alt var det en hyggelig opplevelse, å virke hele fire (nesten fem, kanskje flere) år yngre i en tidlig middelaldrende manns øyne. Kan andre si det samme og være glade? Jeg har mine tvil. Vil noen andre som har sett tyve vintre være takknemmelige for ikke la fire av dem vises på sin kropp, sitt fjes og sin holdning? Jeg har, som tidligere sagt, mine tvil. Men en kan aldri vite for sikkert.

Ja, jeg har tvil. For få nyter det jeg nyter, og færre deler mine syn på nytelse. At det skulle være en der ute som vil være ett speil til min sjel og mitt selvsyn, det håper jeg ikke på. Av all den matten jeg har lagt bak meg er sannsynlighetregning noe jeg fortsatt til tider tar meg lov til å praktisere. Nei, å ha to av meg på jorden samtidig ville ikke være til å holde ut. Skjønt, det kan hende det er to av oss. Mitt valg er å ikke lete.

Månen er hvit i kveld. Ikke gul, ikke rød, men hvit. Skinnende hvit, som om den vil vise meg mer enn det jeg har sett før. Hunter's Moon.
(for den som ikke kan lese italiensk er dette den engelske oversettelsen av tittelen, på godt norsk "jegermåne", brukt i en film som omhandler predatorer) Den var, helt til en lav sky la seg over åsen jeg befinner meg på for å skjule den. Nesten full. Nesten. Men jeg akter ikke å følge slik en sang (Up Al Night, en Racorlight’s bedre album og sanger). Ikke i kveld. Nei, i kveld er det tid for andre formål. Og når en tidlig natt har tjent sin hensikt, er det annet som venter meg enn våkne drømmer.


Er det noe du ønsker å fortelle meg?

Søvn. Søvn. Søvn. Evig søvn. Dødens søvn. Ah, den barmhjertige glemselen. Nei, jeg søker den ikke, nei, jeg trenger den ei. Viten står meg ikke bi, men hvem gjør så det? Lykken? Eller det jeg velger å se på som lykke? ”Only the chosen ones may enter”. *flirer*

Nei, det skulle de kanskje ikke gjort. Bare en melankolsk og nytelsesverdig tid på døgnet for en varulv hvis tanker dreier i langsomme, lange sirkler. Forvirrende? Alltid. En venner seg til det. En kan tilvenne seg alt. Alt.

mandag 18. februar 2008

Latter Days

Tårefilm. Burde ikke sees av dem som ikke liker homoseksualitet eller kjærlighet mellom samme kjønn. En av de bedre jeg har sett. Så sterk og sårbar. Se den med en du kan klemme på når rulleteksten begynner.
Hvorfor ender jeg alltid opp som den følsomme?

søndag 17. februar 2008

Fortid og status que

Kort oppsummering av fredagen.
Traff Janette ved den blå steinen (der samtlige i Bergen leter etter noen) før vi gikk til lunsj sammen. En veldig hyggelig lunsj. Det var til sist tid for å vandre hjemover for oss begge, så det var det vi gjorde (hun med buss og jeg for egen maskin). Hjemme satt Maria og sov, så jeg handlet middag jeg har tenkt å lage søndag (wok, om noen lurte på det). Etter intens hyggetid på alt annet enn et ikke-anstendig plan gikk vi ut for å feire Martins bursdag (en navnebror, ikke meg) ved å spise tapas. Til sist endte vi opp på Fincken, der jeg lærte mer om meg selv og var kald på føttene nesten hele kvelden.

Kort oppsummering av lørdagen.
Sto opp sent, spiste frokost og ble sittende på Internett i stua til Maria mens vi hørte på p3's juntafil som omhandlet BDSM og gruppesex (vi slo av programmet kort etter at Morten og Espen gikk av luften). Videre ble vi sittende på weben før vi fant ut at klokken var mange og vi begynte å gjøre oss klare til laiv - ergo spiste vi middag (kvinnen er flink til å lage bakt potet) før vi pakket sakene og styrtet på dør. Vi tok følge med noen min vertinne kjenner og en hun ikke kjente fra før av som jeg ble gående og snakke med, da spesielt om barn og oppdagelse. Veldig hyggelig jente med samme utdanningsplaner. Grei laiver også.

Kort oppsummering av englelaiven.
GUd Herren ville lage en Skapelse, engelen Abaddon (meg) forsto ikke poenget med denne skapelsen pga alt som har en Begynnelse vil naturligvis ha en Slutt, nettopp fordi det ikke har vært til fra Evig Tid (liksom oss engler og GUd Herren). Abaddon fant sin mening hos Mammom som heller ikke likte Skapelsen, så Abaddon gikk inn før å ikke la verden bli skapt. Så fordømte GUd Herren Azazel (denne fyren kom med idèen "fristelse" til Skaperverket, fyren var genialt god med plastelina og hadde noen imponerende røde vinger), noe vi kommende fallende engler tok som et tegn på fri vilje, at GUd ikke var god og at det var vår plikt å kjempe mot han. Det hele endte med at alle kommende fallende engler toget ut fra GUd Herrens vaffelbar med himmelske vafler og Herrens røde saft hvor vi så satte oss på dametoalettet for å drikke rødvin som Lucifer hadde knabbet. Etter det lagde vi Helvete.

Søndagen så langt. Ligget i sengen, våknet klokken tre (ny personlig rekord jeg ikke er stolt over) og skrevet dette mens sulten begynner å gjøre seg gjeldende. På tide med litt mat og masasje.

fredag 15. februar 2008

Det er fredag. Fredag, sjokolade og dropsdag. Om litt drar min søster og jeg ut av det nusselige lille huset hun bor i som jeg har falt totalt for... Jo, det var ut vi skulle. Ut og treffe mennesker. Venner av henne. Mon tro om det kanskje blir noen jeg vil regne som venner etter en stund også?

Bergen smilte, tross overskyet vær og delvis vind, men det kunne vært så uendelig mye verre, og da skal jeg ikke være den som klager. Bilder ble også tatt, så nå kan jeg skryte på meg at jeg dokumenterer oppholdet mitt. Om det er nødvendig eller av verdi for ettertiden er en annen sak.

Lørdag er jeg GUd Herrens engel Abaddon. Mer dokumentasjon om det skjer søndag.

Dessuten har Maria en god seng og er flink med hendene.

torsdag 14. februar 2008

Men dette har da skjedd før...?

Ja, for de som ikke har fått det med seg, så flytter Høst og Styx sammen igjen. Denne gangen som "bare" samboere og bestevenner. Hvert vårt rom, et godt sted midt i byen og en helt akseptabel leie. Muligheter for å bli der et par år også mener jeg også det var.
Pussig hvordan slike impulser kan gå til, men jeg smiler og kaller det god utvikling.

Bergen. Nok en gang befinner jeg meg i denne byen som imponerer med skyfri himmel og klar måne. Nå som undertegnede valgfritt har dratt hit uten resten av folkehøyskolen på slep, virker situasjonen mer gunstig. Dessuten overnatter jeg hos min kjære søster som bor relativt sentralt, ikke langt unna Teatergarasjen (som skal rives nå, fant jeg forleden ut, noe vi selvsagt ikke liker pga det er et så fint lokale). Om det sier deg noe.

Hoppe, sa gåsa.
Danse, sa reven.
Så hoppet de.
Så danset de.
Så satte de seg ned.
1, 2, 3!

tirsdag 12. februar 2008

Intet nytt under solen, bare stjernestøv

En sykelig besettelse gir slipp, en annen overtar. Hvor lenge denne skal ri meg vet jeg ikke før den er over og nok en ny tar plass i meg. Så langt har denne vært gjeldene i to dager, tre dager siden hendelsen fant sted.
En slags livsstil er det.
Men er det en livsstil jeg vil underkaste meg?

Jeg vet hva jeg vil og hva jeg vil ha, men ser ingen løsning på hvordan få begge deler. Faktisk ser jeg ikke hvordan det vil holde seg slik heller. Konstant variert har sine ulemper, det er jeg bare så alt for klar over.
Av og til skulle jeg ønske at det var lettere å leve. Men det klager alle på også.
Det sier sitt når jeg ikke benekter det å være normal. Da har det gått for langt.

Top Gun. Fin film, smakende soundtrack. Ta med til Maria.

søndag 10. februar 2008

Borte

Ja, jeg er litt borte nå. Høy. Høy på hyggelige mennesker, gode minner og fantastiske opplevelser. Veldig koselig å overnatte og så gi masasje til tre stykker. Tre personer, fire ganger totalt.

Hendene mine lukter lavendel.

Det er en god lukt.

Også var det morsdag.

lørdag 9. februar 2008

Hvis noen bryr seg, så var oppsettingen "Bernarda Albas hus" (skrevet av Federico Garcia Lorca, fremført av 3 DRTP ved Ski videregående skole) verd å få med seg. Noen flinke, noen litt mindre flinke, enkel og grei scenografi (stort pluss hos meg som elsker minimalisme på scenen!), troverdig og godt gjennomført til tross for en som er uvant med spanske navn. Men det skal ikke trekke ned på helhetsinntrykket.
En har ikke annet enn en dag, selv om solskinnet indikerer anderledes. Det blir tur ut og tanker til Bergen (torsdag neste uke, altså). Så skal vi se om jeg klarer å gå en hel dag uten å være pirat. En kan alltids håpe, kan en ikke?
Musikk - My Cemical Romanse (band); the Black Parade (sang). Mulig slike namedropping kommer i fremtiden også. Beklager eventuelle skrivefeil.

42. BJEFF!

torsdag 7. februar 2008

Torsgnag; dagen etter ikke-nasjonaldagen til samene

Av og til er det rart, av og til ikke. Men slik er det alltid. Enten er det noe som plager, eller så er det ikke. Verdens uflaks går heldigvis på rundgang, så en sitter ikke med Svarteper i mer en to omganger. Som oftest, altså.

Jeg derimot, startet dagen med sol og sosialt samvær. Det varte ikke, både skyenene og undertegnede hadde andre planer.

Selvsagt et vær som passer til typiske menneskers humørsvingeninger.
Selvsagt er jeg ikke en av de typiske menneskene med "normale" værhumørsvinginger, det holder jeg meg for sær til.
Men det var vemodig at solen ikke holdt seg, når en først har begynt å sette pris på den igjen. Og det var litt trist.

Til ulikhet kan jeg melde om den titrekkende fargen grønt, som jeg nettopp ble oppmerksom på. Igjen.

Jo, også skulle jeg på teater ikveld. Skoleoppsetning. Det blir hyggelig med litt dramalinje igjen. Alt for lenge siden sist.

tirsdag 5. februar 2008

Se så, det var ikke så vanskelig. Over til fakta.

"Det kan være deilig å slippe å tenke selv, men likevel få følelsen av å være med på noe stort og viktig."

Klokken er 00.35. Bip, bip, bip. Klokken følger tiden. Tid jeg lar gå. Anbefales ikke å la den fly. Nei, det er mye mer spennende å se tiden ta sine første skritt bortover mot deg, så kan du stå der med åpne armer og omfavne tiden. Vampyrer har evig tid, de kan la tiden fly og de ønsker det.
Jeg er ikke vampyr. Jeg er ikke blek nok. Dessuten er tennene mine for gule. I tillegg kan jeg overleve dagslys. Nei, jeg er mer månemann enn blodsuger.

Bip. 00.41. Et minutt til meningen med livet. Der. Biiiip!

Ah, det første innlegget.

Dette er alltid spennende, hva den nye blogger velger å si, presentere seg selv for aller første gang.
Jeg velger å ikke gjøre dette.

Vedkommende som snubler over dette, vil etter all sansynlighet ikke forstå helt hva det er jeg nevner i forbifarten, se det hele store bildet gjennom mine øyne, eller oppdage den sublime betydningen av underteksten. Om vedkommende som snubler over dette kjenner meg eller ikke, det får vedkommende selv gjøre seg en mening om. For å være ærlig vil jeg ikke forvente at noen andre enn meg vil ha kunskap om dette, og om det lekker ut, så får det så være. Det er derfor jeg ikke henviser til andre menneskers skriblerier i margen. Om noen velger å henvise til meg, det får så være. Men for øyeblikket vil jeg være stille.

Hvem er jeg? En som ikke lenger kan motstå fristelsen til å prøve noe nytt.