mandag 14. juni 2010

Ants in my pants

Luas. And fuck. God damn hippie comunety.

Klokken nærmer seg seks lokal tid, og jeg er full i hodet mitt. Langt i fra bra heller. Min søster har en ting for salt, har jeg funnet ut. Salt og vennskapelig øl. Men det har egentlig ingentlig med saken å gjøre.

Øya her ikke foretrukket å ha meg tilbake igjen.

Eller tatoveringer.

La sommer fuglene fly...

lørdag 12. juni 2010

Sentimental, nostalgisk og delvis i følelsesmessig ubalanse - et pust fra fortiden

Under et dekke av melankolske rynker rundt øynene og trassig oppdragne lepper ligger sårbarheten åpent skjult. Et hvert forsøk på å snike seg under radaren nå vil spolere seg selv da jeg istedenfor kommer til å sette rakettene rett mot målet uten å bry meg om dekning Sherwood kan gi. Verden var tydelig mer levende før jeg ble født, 99 luftballonger til tross. Av og til tror jeg sjelen min satt på venterommet en generasjon eller to for mye.

Når bare tankene er tilbake, hva er det da som skiller oss?

Idealisme en tysk perle verdig vil kanskje bare forsterke søleintrykket av egen fantasiløs situasjon.

Oh, fuck... You don't really care, do you? We'll be all right, in the end, I guess.

Nå som regnet renner over betyr ikke slikt så meget lenger. Selv ikke pene jenter i speilet gjør det. Men var det egentlig et så stort sjokk? Gul, kald væske med bobler hvis fravær var det ene den unge i snart skinnende sort ønsket seg etter å knast knokene under mine fingres faste grep. Tre andre fikk også smake selvutnevnte sans for salighet. Men det betyr egentlig ikke så mye, tror jeg. Kan bare si jeg ser frem til etternavnet mitt igjen.

onsdag 2. juni 2010

La la la la la

Det er få folk i gatene. Det er få folk i gatene og jeg burde pusse nesen. Kommer det at jeg må pusse nesen at det er for få folk ute i gatene? Hm. Merkelig, det der.

Til å være fanatisk lite oppmerksom på astronomi må jeg innrømme at når herren med kubjellene åpener sin vokal under tittelen betyr slikt lite. Og hvor mange andre referanser mannen har satt på verden! Skremmende hvordan sådan sak kan finne sted...

Dot dot. Dot? Dot dot, dot. Dot? Dotdot? Dot, dot. Punktum.

Damen mistet lyset og ilden, så nå må dyrene redde henne. Pronto!

Feilslåtte stemmer som kommer fra baderomsgulvet og prater om ioner og sykloner på finansbasis er mer enn hva halve tomater og tomme brilleglass kan ha på sin kappe uten purpur eller sykelig grønn magi. Okei, tid for å gå videre.

Løgner, gale løgner og de små sannhetene som blir vrengt og vridd med visshet nær vranglære. Måtte slike hendelser finne sine bakgater uten lys og mørke hvor hjåen herjer langs beitemarkene.

Alt i alt vil jeg si at selv om du synger om månen etter å ha røyket andres sokker må poeten ha druknet i sin egen visjon.