To tomater og en agurk.

Jeg kom på en idè om hva jeg kan skrive i går kveld etter at jeg hadde lagt meg. Dessverre er ikke det særlig egnet på denne siden, så du finner det på et mer passende forum. Etter at jeg har skrevet det hele ferdig, selvsagt. Alt jeg kan røpe er at det omhandler likestilling og forfatterens egne holdninger.

Noen dager er musikk påvirkende. Noen dager er det enkelte sanger som griper deg sterkere enn ellers. I dag er en sånn dag. Sangen jeg tenker på er noen år gammel og vel så det. Sangen jeg tenker på, hører på og prøver å unngå å lytte til er en jeg ikke kommer til å røpe. Den ble gitt til meg av hun som ble min første søster av valg og ikke av blod. Hendelsen tok sted kort tid etter bruddet med det jeg ser på som mitt første seriøse forhold. Mange ganger har jeg spilt denne sangen. Og nå spiller jeg den igjen. Jeg fikk lyst til å høre den igjen. Smerten, sårheten og nydeligheten er fortsatt i sangen. Likevel klarer jeg å være mer distansert. Jeg blir påvirket, selvsagt, men jeg har selv valgt det å sette den på og jeg velger selv hvor mye jeg skal la meg bli påvirket av den. En onsdag morgen og hvem skulle tro at jeg søker en tid hvor jeg faktisk gråt. Nei, det blir feil. Jeg søker ikke selve tiden, men jeg annerkjenner dens eksistens, dens minner og at alt er annerledes nå. På en måte. Og nå tar jeg heller ikke sangen ut av sin setting. Nei, jeg er ikke kjærlighetssyk. Nei, jeg har ikke gått gjennom et brudd igjen. Nei, jeg har ikke... La meg stoppe meg selv der. For nå, la meg tillate å si at sangen har sin plass og jeg respekterer det.

SCA! Oppfølgerlaiv! Hurra! Mer info kommer! Jippi!