Reaksjoner

For de som kjenner meg, så vil ikke dette komme som en avslørende hemmelighet. Dessverre er det ikke mange som kan si at de kjenner meg. La meg forklare før du blir fornærmet - jeg vet at du kjenner til sider av meg; enkeltheter, personlighetstrekk, fascinasjoner, lyster, tanker, håp, drømmer, mørket, utseende og så langt mer enn hva jeg har nevnt. Og jeg setter pris på at du kjenner til dette. Jeg er glad for at vi har fått dele det vi har delt, på alle mulig måter.
Likevel, nå som det er sagt, så er det enkelte ting ikke alle vet. Heldigvis. Det å ha et annet liv enn sitt eget såpass nært tror jeg ville vært mer enn hva en vanlig menneske vil kunne klare å leve med. Jeg vet at jeg ikke ville klart det. Hva du tenker om saken, lar jeg forbigå i stillhet.

Jeg har skrevet i dette lille hjørnet av nettet i flere år. Hovedsakelig har jeg skrevet for meg selv, uten tanke på hvem som ville lest mine ord, hvordan det vil påvirke videre eller hva hensikten er utenom min egen. Dette innlegget er ikke slik.

Jeg ønsker å tildele dette innlegget en annen person enn meg selv.

Ja, jeg vet hvor pompøst det lyder. Ja, jeg vet hvor skremmende og ubehagelig implikasjonene kan være. Likevel, denne personen fortjener å bli nevnt og æret. Det betyr ikke på noen som helst måte at vedkommende er unik, spesiell eller ekstraordinær. Nei, det er andre som har kommet til andre dybder, sinnssteminger og smerte på langt andre måter og nivåer. Jeg ønsker ikke å redusere tidligere bragder, offer eller tidskrevende oppgaver som befinner seg i min, din og vår felles fortid. Nei. Dere har fortsatt min respekt, min tiltro og mitt håp om alt det beste i verden. Nei, dette er av en ganske så annen art.

Tillat meg å presentere en nå navngitt side av meg selv.

Hva navnets opphavsgiver ønsker å bli nevnt under er ikke opp til meg å bestemme. Jeg kommer heller ikke til å røpe navnet her eller andre steder annet enn muntlig kommunikasjon. Liksom Horatio, måtte han hvile i fred, er skallen en rekvisit, ei ekte, men en illusjon, skapt for å behage, glede og bringe velsignelse inn i en ellers så fargeløs tilstand. Akk, hvor ille det er å ikke kunne ha kjent vedkommende personlig.

Mitt navn har ingen ting med Shakespeare å gjøre, det tilhører vår verden og vår tid. Men jeg følte det var på sin plass å sitere avsnittet i sin helhet like så.

Alas, poor Yorick! I knew him, Horatio; a fellow of infinite jest, of most excellent fancy; he hath borne me on his back a thousand times; and now, how abhorred in my imagination it is! My gorge rims at it. Here hung those lips that I have kissed I know not how oft. Where be your gibes now? Your gambols? Your songs? Your flashes of merriment, that were wont to set the table on a roar?

Navngiver, du vet hvem du er, men kanskje ikke hva du har gjort. Dette er for deg.

"I love you, too, M."