Permission to disembark, Captain.

I går var siste dag på en arbeidsplass jeg har frekventert i nesten to år. (Eller ett år og 11 måneder, hvis du ønsker å være pinlig nøyaktig.) Med unntak av skole-er-jobb-regelen, så er dette min nest lengst holdte arbeidsstilling. Okei, den setningen ble kronglete. Jeg har bare jobbet på et annet sted lengere enn det jeg har gjort på jobben jeg forlot i går. Bedre, men ikke helt bra. Nest lengste jobb jeg noen gang har hatt og sluttet i nå! DET tror jeg for holde.

I mitt arbeid har jeg vært så heldig å tjenestegjøre med en mengde fantastiske personer. I mitt sinn har jeg døpt dem mannskapet på USS Pier. Siden jeg ikke har funnet callsign (som visstnok skrives call sign, har jeg funnet ut, men det ender opp i samme kategori som facinerende hos meg) på samtlige, så får det holde å bruke graden de har på USS Pier samt delvis tilfeldige initialer.

Kaptein Jek - du vil for alltid forbli min kaptein, både i og utenfor hjertet. Du er alt en førsteoffiser kan be om og mer til.

Løytnant Cami - våre samtaler, delte måltider og vandringer utenom arbeidstid, du har gjort en kollega til en venn.

Kaptein-løytnant Cezzelizze – din entusiasme, sprutende og smittende arbeidsglede gjør at jeg med trygghet kan vite at skipet fortsatt er i gode hender.

Kaptein-løytnant Tabakk - en kvinne er kan hende en kvinne, men en mann kan også være en mann. Våre meningsutvekslinger  og vennskapelige uenigheter har gjort oss begge sterkere.

Junior-løytnant Knuma - det er nå din tur til å skinne, til glede både for meg selv og USS Pier.

Kommandant Ratve - du er en inspirasjon, både nå og til senere.

Admiral Teima - det har vært meg en ære å tjenestegjøre sammen med deg.

Personlig oppvarter Fri’gda (andorian av rase, så altså blå hud) - for oppriktighet, vennskap og holdte hemmeligheter kommer jeg til å minnes deg.

Sikkerhetssjef Mar’k’ek - alltids en glede. Stø kurs videre, selv i turbulente farvann. Jeg har troen på deg. /
Chief of Security Mar'k'ek - always a pleasure. Steady as she goes, even in turbulent waters. I have faith in you.

Skipslege Flebb - ah, hvor jeg kommer til å savne vår flørtende kommunikasjon, halv-frekke blikk og snertne kommentarer.

Sangfugl er kanskje passasjer ombord, men likeså ser jeg på henne som en del av skipets besetning. En kvinne hvis kompliment fikk meg til å smile med hjerterøttene og gledelig dele av meg selv.

Andre av mannskapet: Telena, Rohordra, Hayhay, Fattitten, Ki’an, Perni, Robba, Elamble, jeg kommer til å savne dere også.

Og så til sist: eier av Amor. Hva jeg har gjort som har gjort meg fortjent til ditt vennskap setter jeg fortsatt spørsmålstegn ved. Sannsynligvis kommer jeg aldri til å få et tilfredsstillende svar, men enn så lenge er jeg bare takknemlig for du eksisterer og at verden derfor er et bedre sted å være.

Gjett hvem som ruslet innom min siste dag? En person jeg ikke har sett siden jeg først flyttet ned fra hovedstaden, men som stadig også var innom mitt tidligere, ærverdige hotell. Han og en annen fra samme by var en stor motivasjon for at jeg plasserte meg selv her i utgangspunktet.
Hvis dette hadde vært en film, så har nå vi gått full sirkel.

En avskjed trenger ikke alltid være vemodig, selv om en blir rørt.