Jeg savner egentlig ikke noe nå selv om jeg ikke er helt fornøyd.

Kjennsgjerninger tilsier for mitt vedkommende at jeg ikke lider. Tvert om vil jeg påstå jeg har det ganske bra. Likevel er det liten glede i min tilværelse disse små dager. Leiligheten ser ikke ut med alle sakene som nå ligger halvpakket i esker og lignende, men forandringen plager meg nevneverdig ikke. Skriving fyller mitt øye mer enn mitt hjerte. Er det mandag? Føler meg som en søndag, going Monday.

Min kollega er stille i aften.

Å ta selvstendige avgjørelser har jeg ikke trening med, så derfor varmer det å vite at noen synes mitt første store valg var godt gjort å ta (merk, vedkommende gav skryt for selve valget, og bestemmelsen ble ikke nevnt).

Kaldt med andre vesener om natten. Få personer som er ute og får. Kan for så vidt forstå dem.

Litt. Bare litt til. Litt til nå. Bare litt.