mandag 11. august 2008

And the shadow of the day, will embrace the world in gray. And the sun will set for you.

En dag vil det kanskje være sant også. Tross alt eksisterer det en skygge av dagen, uansett hvordan en ser på det. De fleste er avhengi av lyset, og lyset er først på dagen. Vel, om du er våken hele natten vil jo teknisk sett solen begynne sin reise for deg.


Denne natten har jeg ikke vært våken. Jeg har nemlig fri en periode. Et par dager av, bare. Et par dager til å gjøre hva jeg vil. Eller, det hadde vært et par dager jeg kunne bruke etter eget hjerte og hode hadde det ikke vært for at jeg har et flyttelass hengende over meg. Et flyttelass som må pakkes ferdig. Venner jeg skal treffe. En dag skal jeg kjøpe vekkerklokke, selv om det ikke er til meg. Musikk skal jeg ha denne dagen. Og mye av det. Musikk skal være min kaffe, min wakupcall, mitt middel for å holde seg våken, min musikk. Min musikk.

I’m okei. Truly, I’m all right. No, serious, I’m really okei. Give it a rest. Not resting, just give it a rest. For some time, right? Yes, for some time now.

Kan du huske den dagen hvor du lekte ute og det viktigste du kunne huske var å være inne til klokken åtte? Den tiden sandkasse var vesentlig, og andre unger betydde noe. Den gangen du syklet forbi huset og vinduet til jenta som du trodde likte deg litt lenger ned i gaten om og om og om igjen. Den gangen du hjalp til med å flytte all sanden over på den ene siden i sandkassen i bakgården for å telle om dere hadde glemt noen av lekene ved bunnen. Den tiden skole ikke fokuserte mer på utdannelse enn å lære deg å regne, lese og skrive. Senere ville de forsøke å lære deg å gjøre det så feilfritt som mulig, begynne med engelsk, o-fag (samfunns- og naturfag), gangetabellen, gymøvelser. Men ansvar kom hjemmefra.


Dam, dadadada, dadam, da,,,,da,,,,,da,,,,,dada.

Ingen kommentarer: