And he tasted like black cherries.

En gang for lenge lenge siden eksiterte det eventyr. En gang var vi alle unge, lovende, uerfarne, spente på livet og det livet hadde å tilby oss. Årene gikk, og noen av oss lærte at ting ikke var slik vi hadde forventet at de skulle være. Enten de var bedre eller verre spilte det ingen rolle, for våre forventinger ble ikke imøtekommet. For noen er dette veldig viktig; å vite hva det er en går til.
Vi var unge. Noen av oss utviklet seg til å bli kyniske, mens andre lærte seg å sette pris på tilværelsen sin. Gjøre det beste ut av det hele. Se, oppleve, være der, være tilstede, leve og, forhåpentligvis, være lykkelig. Hvem er mest fornøyd, vedkommende som ikke lenger strever for å forbedre sin situasjon eller personen som konstant er på vei oppover? Jeg vet jeg ikke kan svare på spørsmålet, for jeg vet ikke hvem av de to menneskene jeg vil være, enda mindre hvem jeg vil bli.
Når filosofiske emner blir berørt er det som regel en mengde å si om det. Det er mye en kan komme med: utdannelse, spesialisering, tonn av bøker og avhandlinger, diskusjoner, hypoteser, teorier, kontrateorier, påstander, motargumenter og årevis med fokus rettet på tema. Jeg derimot, har ingen av disse tungvekterne i bagasjen min, ikke en gang et ferdiggjort kurs innen ex phil kan jeg skryte på meg. Vil det bety at om jeg forsøker meg på eksistensielle spørsmål uten noen som helst annet redskap enn mitt eget hode, vil jeg ikke da være på et helt annet sted enn de som har strevd med å avdekke all denne kunnskapen? Vil ikke da mine patetiske små spørsmål dekke en mer hverdagslig form for svar hvor du ikke trenger en professorgrad av ekspertise og forståelse?
Vinklet slik som dette kan det virke som jeg mener at vi ikke trenger utdannelse, ikke trenger utvikling. Det er ikke det jeg sier heller. Det jeg vil, er å sette spørsmålstegn ved hva det er som gjør folk lykkelige. Er noen av de mytene vi blir opplært til å tro på, slik som julenissen, den perfekte partner, påskeharen og tannfeen på lik linje med ”happely ever after”, suksess i arbeidslivet, romanse og evigvarende sunnhet? Hva om enkelte mennesker ikke passer til å gjøre dette? Hva om enkelte mennesker er fornøyd med en liten jobb uten de store mulighetene for å stige i gradene? Hva om enkelte mennesker er fornøyd med en tilværelse ikke alle ser på som sunn og fornuftig? Hva om lykke er det vi gjør den til å være?

And the sun will set for you. And the shadow of the day, will embrace the world in grey. And the sun will set for you.