Mens vi snakker om drømmer...

...så begynner jeg å bli lei skjegget.

Nok om det.

I natt var jeg på kjøretur sammen med Robert Downey Jr. Han skulle selge båten sin for å kjøpe en bil, men han hadde nøklene til bilen allerede. Jeg skulle ønske jeg hadde lappen, sa jeg. Han smilte bak solbrillene sine og det neste jeg husker var at jeg satt bak rattet. I førersetet. Det måtte gå som det måtte gå når styringen gikk på joystick i høyre hånd, en slags mus i venstre og en rattlignende styringsmekanisme i midten jeg ikke fikk brukt så mye. Den gode nyheten var at ingen ble skadet (utenom bilen og diverse andre ting som skilt, rekkverk, vegger og veisperringer vi kjørte ned). Den dårlige nyheten var at det ble noen riper i lakken på det hvite kjøretøyet.

Klokken tikker og tikker.

Jeg må finne en passende bok jeg kan lese i 1860 med god samvittighet. Gjerne en som komplimenterer rollen også. Men hva?