tirsdag 14. januar 2014

Jeg har funnet min indre Timon!

Så, det hele startet for en uke siden. Jeg husker det godt. Det var en onsdag i Oslo. Det var laivpils, med både kjente og ukjente i mengden mennesker. Min dansepartner i skyggedansen og en av hans flere grunner til nåværende lykke ønsket å engasjere meg i forhold til en Disneylaiv. Personlig var jeg lettere skeptisk da jeg vet at det er langt flere enn meg som har et kjærere og nærere forhold til Disneyfilmene og derfor ville kaste seg hodestups og haleveis over denne muligheten til å være en av sine yndligskarakterer en hel helg sammen med andre som deler denne begeistringen. Nettopp av denne grunnen har jeg vært avventende i forhold til påmelding - det var liksom ikke helt min greie, følte jeg. Da vi så kom innpå tema (min skyggedanserpartners lykkepersonifisering er arrangør av denne laiven) ble jeg forsøkt, middels aggressivt, rekrutert som spiller. Etter litt forklarende ord og avklaring viste seg å ikke være helt det jeg hadde forestilt meg denne potensielle opplevelsen ville bli. De lurte på hvilken Disneyfigur jeg kunne tenke meg å være. Rafiki, foreslo jeg, til stor begeistring blant bordet. Etter litt om og men, frem og tilbake, ble en avtale gjort: En annen skeptiker ved vårt bord skulle melde seg på under to forutsetninger - jeg skulle også være med og vi skulle komme som tospannet Timon og Pumbaa. Som sagt, så gjort.

Etter dette (delvis) usannsynlige hendelsesforløpet har jeg ikke klart å få Timon ut av hodet. Jeg har søkt opp kostyme på nett og kommet frem til hva jeg skal ha på meg, funnet relevante sanger på youtube og sunget til flere av dem, studert kroppsspråk, ansiktsuttrykk og kopiert dem etter beste evne, planlagt dansenummer og allsang rundt et leirbål vi sikkert ikke kan ha innendørs, tenkt kosthold (insektsnacks skal medbringes) og matvaner. Men mest av alt har jeg latt meg blitt inspirert av gleden, positiviteten og pågangsmotet till karakteren. Jeg vil faktisk gå så langt som å påstå at jeg har funnet min egen indre Timon. Og det er egentlig overraskende fantastisk. Langt bedre enn å være Sith også.

Hakuna Matata, min venn. Hakuna Matata.

Fun fact: Jeg skrev dette etter ca tre timers søvn tre timer etter at jeg våknet og ikke fikk sove igjen.

Ingen kommentarer: