søndag 3. mars 2013

Save me

Dagen skygge henger over meg. Bare nattens lys gir meg fred. Klassisk kontrast, selvsagt. Hvordan kan en natt lyse? La meg først starte med å forklare dagens skygge. Dagen er som oftest full av sollys, noe som gjør at ting, personer og hendelser fremstår som klarere og skarpere i synet vårt. Likevel, hvis du vender en lyskilde mot et objekt, vil dette objektet kaste en skygge. Hvis vinkelen til lyskilden endres, endres skyggen også. Poenget er at skyggen eksisterer. Slik er naturloven.
Ved fravær av lys svekkes øyesyn. Ting, personer og hendelser blir uklare. Det er som om det har senket seg et romantisk mysterium over det hele. Våre resterende sanser blir mer benyttet og kan fremstå som sterkere mens synet svekkes. Slik er det alltid hvis en sans dempes, en må stole mer på de andre.
Mørket, liksom natten, har en egen for for lys. Et dunklere lys som ikke er like lett å få øye på. En må merke seg dette lyset uten særlig hjelp av øynene, for først da kan en være obs på nattens og mørkets lys.
Det er lettere å holde ting skjult om natten. Både fordi de fleste sover om natten og at der er vanskeligere å bruke øynene i fravær av lys. Likevel føler jeg meg bedre i dette lyset enn i skyggen. Kanskje fordi jeg har hemmeligheter jeg ønsker å holde skjult. Kanskje jeg er innstillt på en annen døgnrytme. Kanskje det er fordi jeg ikke er så glad i mennesker for tiden.
Kanskje det er mange grunner til at jeg finner nattens lys lettere å leve i enn dagens skygge. For på meg virker det i alle fall slik nå.
Dolkedronningen hadde rett hele tiden. Det bare tok en stund før jeg oppdaget det.

Frem til neste måne, full eller halv, får håpet holde. Selv om det føles som det er lenge siden jeg har hatt noe håp nå. Jeg får vel dele kong Vinters frykt for en stund fremover.

Ingen kommentarer: