Research, både på godt og ondt.

Etter å ha lest litt, har jeg måttet endre på et par småting. Som en (ekte) sønn av Ascalon er det min ære, hvis ikke plikt, å befinne meg på Piken Square. Beklager, Underworld. Forhåpentligvis er det mer min type rolle som blir spilt der.

Jeg har også sagt adjø til en annen kjær skikkelse som står meg nær. Nå får vi bare se om jeg ikke angrer.
Ikke for tidlig, i det minste.

Om ikke annet, så sees vi kanskje i en annen verden.
Det hadde vært fint, hadde det ikke?

Rettferdighet er uansett ikke hva man forventer seg.

Begravelsesmusikk.

Den nederlandske klinikken dukker opp i tankene. Å leve for visjonen ville vært ironisk som opphavsmann, hvis man da ikke er den første. I denne sammenhengen ser jeg begge deler som like logisk og sannsynlig. Kulturelle forskjeller, taushetspliktdokument og metoder er allerede under inspirasjon og utbrodering. Prossedyre for døden er aldri helt slik man forestiller seg at det skal være. Særlig ikke når det er min.