Reiseblogg, del 3

Dag 5
(fortsettelse)

Vaert i Gaupedalen mesteparten av dagen, til tross for stoey fra naboens arbeidsplass. Har ogsaa besoekt Midcyru og verre steder. Dorian Frostsoenn ble foedt.

"Hundeoeyene" ble disse oeyene en gang kalt. Naa har jeg sett min foerste "el gato negro" her ogsaa.

Dag 6
Into the sea

Opplever du ogsaa av og til barnslig glede? Ikke gleden av aa gjoere noe barnslig, men gleden et barn foeler naar det er glad? Aa svoemme i havet har den effekten paa meg. Det er skremmende og fantastisk og ubeskrivelig og goey og stoeyende og stort og herlig og det gir meg lyst til aa skrike og plaske og hoppe og bakse og jeg vet ikke hvor lenge jeg kan holde det ut aa vaere i det og jeg vil ikke at det skal stoppe for alt i verden og det gjoer meg lykkelig.

En skjoennhet lignende en jeg kjente for lenge siden hviler ved siden av meg. Hun er alene, men langt fra forlatt. I det store intet finnes liv saa vel som doed. Av de sjeleloese og sjelesvergede er jeg ei intet. Vulkanen er ikke doed, den bare sover. Sover lik en loeve av sand. Gull og Gud er ikke nok for aa holde min interesse. Gi meg heller soelv og groenne skoger. Stikk fingrene i varm sand og si det er sant. Fortell meg at det er sant.

En doerlig Western er paa TV. Tror det er Clint, men ser ikke tydelig nok til aa vaere sikker. Gjoer ikke saa mye, jeg bare ser paa skjermen for aa holde av leggetid. Faar ikke sove.
Undforgiven. Unforgettable.
Jeg tar det tilbake. Filmen blir bedre etterhvert som jeg blir mer paavirket av alkohol.

Dag 7
Jakten paa nytt lesestoff

...bringer meg selvfoelgelig ikke en gang ut av hotellet. Godt jeg skal forlate det snart og godt er det at jeg har andre planer for dagen i dag...

Det aa see venner som du med sikkerhet vet ikke kan vaere der du ser dem for deg til aa tenke paa dem og savne dem. Det minner meg ogsaa paa at jeg snart skal hjem. Jeg kan knapt vente.

Dag 8
Hjemreise

Det er snart jul, selv om det ikke foeles som det.

Mitt neste innlegg blir forhaapentligvis skrevet paa et norskt tastatur. Ikke det at mangel paa vaare norske bokstaver har vaert uoverkommelig, men jeg har merket at de ikke har vaert tilgjengelig for meg. Mer lettere irritasjon enn noe annet, egentlig. Naa vil dette endre seg, selv om jeg fortsatt er glad jeg ikke brakte med meg min egen maskin ned hit.

Vel, til neste gang, trofaste leser.
Reiseblogger ut.