En bekjent av meg sa indirekte at jeg minnet henne om Numb av Linkin Park. Jeg er fortsatt usikker på om det var et kompliment eller ikke. Personlig hadde jeg foretrukket In The End. Men, ingen av oss er perfekte, er vi vel?
De tretten ubesvarte anropene på telefonen min kjennes tyngre enn ellers. Hvit vår og allting. Sukk. Best å ikke tenke på det, eller hva? Isbjørn, som det tidligere ble avtalt.
Jeg prøvde, i det minste. Kanskje de sier det senere også. Men jeg vet ikke.
Gjentatte sko over sand og blomster. Fotspor. Spør etter Jess eller James. De kjenner navnet mitt, gjør de ikke?
To a distant land I am crawling. Crawling om my belly. Sore, hurt and hungry. Yet I cannot stop. Is it under my skin? Face. Lie. Fuck it. Sinking. Swimming. Look it over. Stop it. Papercut, anyone?
Jeg savner bandet. Og jeg savner det å kunne spytte i en linje. Stripe. Absurd, men jeg kan ikke noe for det. Beklager.
And here we go again...
Hands are held high. But why? I don't know why. I do not know why. True, honestly and honorable. I swear.
The sky is the limit, is it not?
I am the storm.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar