Som om ikke Volkov var nok...

"We'll start with the former, because doing things in chronological order is awesome."

Jeg skriver dette i de små pausene jeg har på jobben. Det blir fortsatt lenge til jeg poster innlegget. Det er nemlig noe jeg må fortelle. Det har kommet snø.

Jeg forbinner glede med det første snøfallet. Etter å ha tilbrakt kvelden hos Emma der vi ble sittende og se på julesnutter fra Disney hvorpå jeg går ut i vinden, føyken og med en pose søppel under armen… Vel, jeg kan si meg ganske så lykkelig når jeg tenker tilbake på det. Ventingen på banen, alene under gult lys, luften i bevegelse og samtale… Sukk. Jeg tror jeg trengte det. Tross alt er det nok av andre ting rundt meg som får pendelen til å svinge motsatt vei. Sløret senker seg og demper lyd, lys og laminerte linninger. Vi kan vandre gatelangs og synge Ole Brum, bruke lue med dusk og lange skjerf, votter av ull og store smil.

Det første snøfallet er alltid magisk. Folk begynner allerede å ønske hverandre god jul.

Måneelven absorberer, lokker og fanger. Strimler av skimmer, jaktbyttet i bjørnefella med gråpels til glefs og gru. De blanke brillene runder kantene mellom sprinklene. Er det så mye som en tøddel menneskelighet igjen i deg?

Muligens. Muligens vil det hele endre seg nå. Ikke usannsynlig, i alle fall.

Tilgi meg? Jeg vet det ikke er noe som lett kan forklares, men jeg vil forsøke likevel.

Fader, tilgi meg, for jeg vet ikke alltid hva jeg gjør.

Fader, tilgi meg. Du vet heller ikke alltid hva du gjør.

Far. Du er død.

Hvem er det egentlig vi skylder livet? Moderen eller Fader Dyp? Det kristne kulturpreget vårt land holder så meget av legger fokuset på faren. Men jeg tror ikke det er mulig å vite hvem som er far til et barn. Det man derimot vet, er hvem som er moren. Altså er Moderen den største.

Bestillinger som mangler, bestillinger som ikke er der, bestillinger som forsvinner, bestillinger som blir glemt, bestillinger til etterretning, bestillinger til å bli gal av, bestillinger til å svømme i, bestillinger der er. Glad det ikke er mine bestillinger.

Selve ha det landet takker for seg. Ergo må jeg gjennomgå mine tanker om tema på nytt. Grundig.

Snublet også over USA i et nøtteskall.
La meg sitere George Carlin for deg:
We also like bombing brown people! Not because they're terrorists...just because they're brown! Seriously! When did we last bomb white people, when was the last time ANY white people were bombed? Huh? The Germans! And that was simply because they were trying to cut into our action! Dominate the world, BULL****, that's OUR F***ING JOB! We can't make a decent f***ing car, but we can bomb the sh** out of your country all right!

Tobias har røyka sokkene sine fra sist uke, gulpet lykkepiller i drøssevis og svingt med hammeren. Vill og gal i blikket fester kattesmilet seg langs spasmer og sporadiske sprell.