Å, møkk, ikke nå igjen...

Ah, natt igjen. Natt uten seng, søvn eller mulighet til å drømme. Lei av det enda? Ikke jeg heller. Er så mye stillere, mørkere, kaldere. Sukk unslipper lepper og lunger i ren fryd over det øyet ikke kan gråte over.

Liten, grønn og glad i penger.

Comandosentralen må oppgraderes.

Mister One-oh-one leter fortsatt.

Skrevne ord blir utsmurt, de små tingene blir gjort utrykksløse, forsvinnelsens gap og avgrunn har lagt seg til et skummelt sammarbeid, innhøstere gjør sine dåder med øyne, hjå og blod. I en slik sammenheng er det lett å miste sin del av fokuset, eller hva? Rød kjole er fortsatt utlovet til de som våger.

Det er når havet legger seg flatt og bølgerytterne trekker inn du kan benke deg foran blått, grått og vått uten andre tanker enn at dette skulle du hatt på CD.

Pelsen klør som alltid og babyen sparker svakt, mest for å forsikre meg om at den er der. Som jeg kunne glemme eller fortrenge det. Liten sjangs, liten risiko og enda mindre håp.

Where in the world is George? Keep you posted.

I mangel på annet og mindre distraksjoner er jeg tvunget til å avslutte for denne gangen. Vel, på gjensyn, du mystiske leser, vårt forhold vil ikke endre seg med det første.