mandag 11. august 2008

Carrie's siste monolog.

"Well… Maybe it’s time to be clear about who I am. I am someone who is looking for love. Real love. Ridiculous… inconvenient…consuming… “can’t live without each other” love. And… I don’t think… that love is here…in this expensive suite… in this lovely hotel in Paris. It’s not your fault. It’s my fault. I shouldn’t have come here. Please, don’t. I’m fine. Thank you."

Hvis det eksister håp om kjærligheten er dette et av dem. Hadde tårer i øynene og et trist-happy-ending-smil om leppene da den var ferdig.

Ingen kommentarer: