Slipp slipset langsomt

Logg. Onsdag, kl 14.10. 50 min før vakten begynner. Trang til å skrive gjorde seg gjeldende.
Jeg plages av selvtillit. Den får meg til å gjøre avgjørelser jeg kanskje ikke burde.
Ondag kl. 10.00. Pratet med mormoner av Jesu Kristi Kirke. Blitt dratt inn i et rekrutteringssystem på lik linje med SA’er og Sientologer. Fått utdelt mormonenes bok og bedt om å be. Videre oppfølging følger neste uke. Status; Skeptisk.
Torsdag. Tre jenter på avtaleblokken og avtrekkeren, tre vidt forskjellige hensikter og mål med hver av dem. Fri fra vakten. Bake. Flytte underseng. Holde seg unna krokodillerock. Få redegjort situasjon og utvikling av vennskap.

Mai.
Jeg har begynt å glemme ord og skrivemåte. Langt i fra betryggende. Håp for endelse på slik en hendelse og snarlig omvendelse. Lys lyrikk er ikke noe jeg har rettighet på, men jeg liker å ha språket til rådighet.

Juni.
Et års avholdenhet fra alkohol påbegynt. Bursdag ikke-feiret og grusomhetens granatnedslag ved desperasjon av mangel på tid og ikke-muligheter. Jeg mistrives med å være meg for tiden i det ene øyeblikket før jeg finner alt al right og okei i det neste,

Til leserens trøst; dette er tanker du ikke skal ta alvorig da det bare er snakk om mild ubehag i livstilværelsen og ikke akutt vennebehov. Men å få en melding som spør om jeg er ledig da eller når ville ikke blitt avvist på hundre år. Ei heller senderen, så det er sagt.

Torsdag 00.20. Hjemme fra vakt. Hugh Grant på skjermen. God følelse etter å ha funnet mesterens nøkkel på jobben i syvende time. Fått fri frem til helgen. Skeier ut med film nå som det endelig er mørkt nok. Ble ikke lovet sex i kveld heller (en smart henvisning til ”Sex and the city”, som skal være en ekte chicflick av en film etter hva min informant forteller meg, så vi gleder oss, eller bare jeg gleder meg).
Brennende tårer av gjesping og latter. Selve tåren som vekker mer enn varme hos meg.

August.
Flytting.

Fem gode grunner til å være singel. Godt jeg ikke er engelsk.