Skal jeg forsøke?

Jeg er redd. Redd for å ha tolket der det ikke var å se etter andre betydninger. Redd for at jeg har kommet frem til galt svar, i den grad det er et svar jeg da vil sitte med. Redd for å gjennomføre løsningen, redd for konsekvensene det kan føre med seg. Bekymring og uroet. Nervøs. Men ønskene og drømmene, kan de bli noe mer? Kan de realiseres? Ja, og det skremmer meg. Skremmer meg fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal gripe situasjonen an. Men samtidig; er jeg villig til å gjøre det som gjøres må? Ja, jeg er villig, bare ulysten – det er redselen for å ødelegge som holder meg tilbake. Ah, du indre konflikt, hvorfor kan du ikke la meg være?

I overført betydning drar jeg til Amerika. Hva dette innebærer må du forstå selv.

Utenfor vinduet ditt kan jeg se skygger. Gode skygger, ikke ringskrømt, men slike skygger som i Spirited Away når vår heltinne trer inn i ånderverdenen. Koselige skygger. Tegnede skyer som virker vennlige.

Trafikklys. Trafikklys jeg må løpe over.

Siden det ikke finnes en privat bilfører for min del har jeg heller ikke bil. Men jeg har kropp, hodet og følelser. Jeg er kanskje ikke perfekt, men hvem er? Tenk et øyeblikk på sjåføren som ikke eksisterer, du.