tirsdag 29. mars 2011

Jeg fant det!

"Verden ville vært et bedre sted om månedskortet mitt lå i garderobeskapet.” Tenk, at etter å ha grått mine tårer over tapet, bittert akseptert det og godtatt at jeg hadde en ubehagelig samtale med NSB i vente, lå det i den høyre jakkelommen på dressen min (arbeidstøyet mitt, altså). Det er de små tingene som gjør deg lykkelig, er det ikke? Egenverdi. Etter hvert som jeg blir eldre, vil denne synke eller stige? Hvor høy er egenverdien min nå? Burde jeg være bekymret? Årene går. Pengemengden vil (forhåpentligvis) bli større, familie og barn vil (mest sannsynlig) dukke opp, utseende vil (ikke uforståelig da cellene stadig kopierer seg selv og det oppstår ørsmå variasjoner hver gang – tenk på det som å stå ved en printer og kopiere kopien et utall ganger hvor du da vil ende opp med et ganske så ulikt utgangspunkt med den siste nesten uleselige kopien mot den så å si plettfrie originalen) fortape seg og hukommelsen vil (til tross for håp om det motsatte) stadig bli verre. Okey. Som plusspoeng har vi bedre økonomi og egen flokk. På minussiden har vi evnen til å huske samt kroppens ytre. Hm. Vanskelig, det der. Jeg tror vi lar den stå åpen for nå, jeg. Status que… Hm. Kjæreste. God helse. Ingen nød. Økonomisk uavhengig. Ingen store konflikter med jobb, familie, venner, uvenner, kjæreste eller andre som jeg vet om. En hobby som jeg elsker. Et utseende som kan minne om en kombinasjon av Mick Jagger, Luke Skywalker, Harry Potter og Rommelskaft godt blandet sammen i kjøkkenmikseren. Middels paranoia, sterkt kontrollbehov, elendig hukommelse og gleden av å kunne irritere andre betyr tre minus og en pluss. Konklusjonen blir at egenverdien min er høy nok. For nå. Så langt ser jeg ingen grunn til å være bekymret, da slikt trekker ned totalsummen på egenverdien min. Altså forblir jeg glad og positiv, fornøyd og smilende. Fordi bloggredigeringsystemet ikke vil spille ball med meg, er dette løsningen. Jeg har satt hvert avsnitt i en annen skrift og kan bare krysse fingrene for at det ikke har vært for ille å lese gjennom og at ja, avsnitt er undervurdert. Enjoy.

Ingen kommentarer: