tirsdag 23. november 2010

*sigh* Just like a lovesick puppydog, right?

Ta denne ringen. Sett han på din fing

Kommer du til himmelen går du rett inn

Men en ting, bare en liten ting

Du er ikkje død, du er fortsatt min


Uansett, jeg kunne ikke brydd meg mindre. Ikke nå, i alle fall. Av de navnene jeg har funnet vurdert, resignert, forkastet og funnet uverdig er fortsatt ”Nysnø over fjellene” det beste. Og det plager meg. Plager meg at jeg ikke… Vent nå litt. Spol tiden tilbake til en annen tur. Samme tog, samme setting (så å si). Er det virkelig så lite som har endret seg på fire år? Har jeg igjen fått oppleve et scenario ikke så ulikt tidligere? Stemningen er den samme, selve følelsen, pulsen på situasjonen. Greit, stryk det. Det vare bare et kort intens øyeblikk. Og så endrer det hele seg. Igjen.


Jeg har aldri vært en stikkkontakts mann. Du skal ikke si du har fått en bedre vogn før du vet hva som befinner seg i den. Eller, hva som faktisk kan skjule seg i det lyset fra takpæra går og du blir sittende i et grått dempet snøskjær av Strømbrudd. Et blødende øre. En avreven hånd. En rødhåret, velduftende kunnskapssvamp med mål annerledes enn mine egne ved siden av meg. En stol som responderer på hoftene. Herr Gresskar på telefonen. Pumpshotgun i blylinningen. Ark. Ark i bevegelse. Ark med ord på. Ark, skitnere enn hvitedryss utenfor. Stengte dører, kan du? Hører. De grønne toppene som stirrer ned på deg og bringer deg fred. Sko, genser og så uendelig mye mer enn bare et slitt tastatur. Jeg vet ikke hvem, men jeg vil følge kongen der han drar.


Strømmen går på toget en, to, tre, fire, fem, seks, syv ganger på vei opp. Gassmaskemannen og nebbdyret venter…


Det neste besøket på en club blir Asylum, Santa Monica, LA. Vel, den eneste jeg frivillig ser frem til etter dette. Valoria sa det og jeg er enig med henne. Og jeg låner en penn fra hotellet på hjemveien. I det minste er musikken bra. Pen frisyre på Discovery.


Grønt og kremet. Bilblomster.


De leende leppene og rungende røstene bringer stillhet i kupeen. Med herr Snillhet til venstre, Timmy til høyre, herr Gresskar, Apollo og frøken Nysnø i samlet okkupasjon av en 4. dels vogn tilbakelent mot svømmende tilværelse og vindmølleplaner bak opphengte jakker, frakker og kåper, grå mot blått, dempet lys og harde lyder fra maskinen. Den er rasende. Etter mindre flatterende, dog tilfeldige, ord, fra flere enn Commonwealthbanken. Apollo ønsker å se historie, bilder og små kort. Det er deilig med litt, men ikke for mye.


Vi svikere, massører og generelle ulumskheter i menneskeskikkelse… Verden er god. Sjakkspill for full høytalerstemme. Den totale sum av våre røverdøtre er natteugle minus seks. Der M ikke rår er langs redselen i øynene på den som ovenfor sørger for en slags balanse i grupperingen.


NSB – Nesten Sent Bestandig.


Herr Gresskar sier: Ikke riktig god i naværn! (navlen)


Timmy savner en papirbasert utgave av en saltbar versjon av Høstenposten.


Blblblrbrlr! Aaaaaughibbrgubugbugrguburgle!


Klam i arket?

Ingen kommentarer: