Jeg kan fortsatt føle leppene hennes.

Hun var ikke mistenksom, men hun skulle likevel ha pakket han inn i plastikk og etterlatt han i sjøen. Tenk, etter nærmere tolv timer og avtrykket på leppene hang fortsatt igjen. En kunne bli melankolsk av mindre.

Det er så mange som kunne nevnt noe som ville fått betydning senere om man bare ikke hadde holdt det mot dem. Er det vår menneskelighet vi retter som våpen for å beskytte oss fra de som ikke er oss?

Hun er ikke uslåelig; det er vitner til hennes forsvar. Kunne det være at hennes prøvelse hadde vært slått feil under angrepet? Hennes vitner vil dø av seg selv. Han er en fri mann nå.

Hva du gir er hva du får.
Du er en fri mann nå.
Men kan jeg stole på deg?

Kan du noen gang få det du ønsker deg?