Å droppe en tanke i tanken..

Jeg har kommet tilbake fra laiv, og som så mange andre har jeg vansker med å legge fra meg rollen. For mitt vedkommende betyr dette at jeg gesikulerer mer enn jeg prater, en hardt sammenpresset kjeve, bitre øyekast og en følelse jeg ikke er helt sikker på tilhører rollen eller meg selv. Om det er rollen, går dette over av seg selv. Er det meg, vil dette bare bli sterkere. Men på nåværende tidspunkt vet jeg ikke hva jeg ville ha foretrukket hva det er. Uklart? La meg lyse opp.

Min rolle var ikke født under de beste omstendighetene og ble under en hendelse meget redd for sitt liv, så han la sitt liv og skjebne i hendene på en av de mektigste (hvis ikke DEN mektigste) på laiven. Og smigret som hun ble, akksepterte hun til mitt tilbud til min rolles store glede. Og resten av laiven fotefulgte jeg henne som en slags kombinasjon av personlig oppvarter, livvakt, stumtjener og hva nå enn det var hun kunne bruke rollen min til. Ikke merkelig hadde dette en meget betryggende effekt på min rolle, som nå med ett var under beskyttelsen av en få våget å gå i mot. Rollen ville vise seg verdig og jeg tror med stor sikkerhet at genuine følelser ville vokst frem fra rollens side ovenfor sin herskerinne uten å forvente at noe slikt skulle returneres - det ville vel ha tatt livet av rollen min. Og det her her mitt problemet har sin klangbunn.

Pretty ones can't look away
Pretty ones can't look away
Pretty ones can't look away
Pretty ones can't look away

Usikkerheten rundt en slik kondisjon gjør det ikke særlig lettere å klargjøre, gjør det vel?

Well, I'll wrap myself in cities I travel
I'll wrap myself in dreams
I'll wrap myself in solitude
But I wish I could wrap myself
In thee.

Kanskje best å ikke gå der i det hele tatt. Men jeg ser ingen hindringer fra min side som burde ringe rødt, i alle fall ikke i nåværende situasjon. Mulighens det var hennes versjon av å la meg bli lagt ned varsomt. Bare synd jeg har en tendens til å overse, og ikke med vilje heller, slike sublime signaler som av pur høffelighet blir utsendt.

Å, møkk, etter å ha satt såden sang på repeat og gnidd meg i øynene noen ganger for mye så de er blitt såre og på jakt etter væske. Blunke blunke blunke gisp.

Love it makes strangers of us all
When we part
Oh so thoughtlessly

Ikke gå der, jeg sverger, ikke gå der!

But pride it makes stars of us all
Until we fall
For everyone to see.

Burde jeg?

Tonight it's hot, without you
Tomorrow'll be cold

Sant, det der. Veldig sant, det der. Men det betyr ikke nødvendigvis endring heller. Og det fysiske så vel som psykiske er en måte setningen kan tolkes på. Knel i regnet.

Once we breathed the breath
Of sweet surrender

La det som skjer, skje.

Well, I'll wrap myself in cities I travel
I'll wrap myself in dreams
I'll wrap myself in solitude
But I wish I could wrap myself
In thee.