”The gods always smiled on him, though. When they knocked him off the bridge, somehow he landed in a nice deep pool of water. How lucky was that, to miss all those rocks?”
“Was it a long fall? Did landing in the pool of water save his life?”
“No, he was dead already, for the axe in his head. Still; it was pretty lucky, to miss the rocks.”

Naiv humor på sitt beste. Er det rart det er deilig å være kynisk?

For de av dere som ikke helt tok sangen eller bandet var det snakk om Welcome to the Black Parade av My Chemical Romance. Altså en nokså typisk emogreie, selv om det appelerer til den som liker slikt (meg, for eksempel).

Videre kan vi si at den sterke trangen til å fokusere på verdens undergang har gitt seg litt, men jeg jobber fortsatt med saken. Laiv skal det bli utav det også om jeg er riktig heldig.

Kråka sa det ikke var vind, så Jack Sparrow måtte fly etter den for å bevise at den tok feil.

Scroller du nedover for å komme til neste side har du nok ikke fortsått hensikten med ekte bøker heller.

Typisk nedfallsfrukt er ikke modent for søppeldynga bakom Maxbo.

Nok en dag uten natt, og nok av natt som blir til dag. Soloppganger var en gang så vakre om morgenen når skyene samlet seg på den andre siden av kloden.

Er du skadet? Eller er du gift?
Er du en av dem som ikke tror på slikt?
Er du en av dem som trenger hjelp?

Børster du løv? Eller børster du bark?
Børster du støv av en gammel knark?
Børste ild og tang og synge filleristesang?

Å vite når plasma kan benyttes og er nødt til å brukes burde være et eget emne egnet til dissekering (med mindre man ikke tåler blodsprut på hvite silkeskjorter).