tirsdag 1. juli 2008

21.01 30/6 Når vi levende oppdager at vi kan klare å nå det faktiske mål som ikke eksisterer lenger og gråter som en følge av dette; det er først da..

Enkelte ting taler for seg selv. Eksempel - du vet du har tatt for mye fuktighet på leppene når små insekter blir hengende fast uten mulighet til å fortsette videre livsbevegelse. Du burde skjønne det når du finner frem dine svarteste klær og begir deg ut til trygge turiststrøk i byens offentlig grøntområde. Du vet det er for lenge siden sist når du klemmer stammen på et tre fem meter over bakken. Du ikke hva som kan skje når du bringer en illusjon av våpen med deg og menneskene rundt deg har fritt øyesyn til det som dingler langs hoften din.
God natt. Det tidligere min hilsen til drømmene. God natt. Nå sier jeg velkommen.

Mangel på kontroll. Mangel på kontinental frokost. Rom som snakker. Rom jeg lever i. Rom jeg har sovet i. God natt, og velkommen til meg. Seng? Det kan vi alltids fikse, eller hva, Drammens Tidene? Det kan jeg alltids ta hånd om, vet du. Ikke redd, ikke skulkende, ikke tingser. Trikser. Tannfilè a la biff bankekjøtt. Og syk gitar.

Toast. Toast. Cake.

1 kommentar:

MaritSyux sa...

Betyr det at vi burde komme med et kremt eller at du kremter fordi det er 0?