Det innlegget som egentlig var skrevet rundt klokken to natten som var

Jeg tror tastaturet har noe i mot meg, da jeg til stadighet kommer bort i en knapp som gjør at jeg hopper en side baklengs og selsagt mister alt jeg har sittet og rablet ned den siste halve timen. At jeg ikke husker slikt jeg har brukt tid på, det får så være, men når en er genuint fornøyd med ett innlegg - det er da det smeller! Det har en hensikt, det er jeg sikker på, alt har en hensikt for at det skal bli godt til slutt. Sikkert derfor jeg glemte å spørre Ronja om å lakke neglene mine sorte.

Siden jeg stadig påpeker min manglende struktur i hverdagen lar jeg tema ligge uberørt da det ikke er noe nytt å formidle som ikke allerede har blitt skrevet eller sagt minst tre ganger. Status er med andre ord uendret til en forandring.

A season in Hell heter boken jeg leser. Min type bok. Jack Higgins, om noen lurer.

Nytt medlem i DVDhylla - Quentin Tarantino. Nå befinner både Reservior Dogs og Jackie Brown (to av fem, nr. 1 og nr. 3) stolt sammen med diverse andre cover i æreshylla (Pulp Fiction venter på tur da jeg ikke har satt den på listen over JEG VIL HA før nå).
Så langt er jeg mer glad i Reservior Dogs enn Kill Bill I/II, jeg foretrekker hans tiligere arbeid og ikke utviklingen. Hver sin lyst, er det ikke det en sier?

Jo, Ronja har fått besøk, så nå er neste dagspunkt å skrive jobbsøknad og gjøre rent før englefjes kommer hjem (hvis hun da kommer hjem i kveld, noe jeg ikke setter håp eller tro ved). Som forelsket har hun all mulig grunn til å abedisere hverdagen og kreve unntakstilstand. Jeg skylder henne det, om ikke annet.

Mine lår er støle etter å ha løpt/jogget fra Briskeby ned til Bristol med et stykke Discman, min selvtilredshet bedre enn på lenge. Kan ha noe med at Ronja alltid setter meg i godt humør også. Nei, jeg savner ikke så mye, bare en dypere hensikt og beskjed - en god grunn til å komme gjennom dagen.

En klok man kom med følgende påstand;
"Men det går bedre hvis me går i lag
hvis me bare tar dag for dag"
Den påstanden er jeg villig til å støtte meg til.
Takk til Ottesen.

Når himmelen er grå og skinnjakken fylles med dråper uten impregnering, da kommer solbriller til kort og du blir tvunget til å se de andre som også er der for å dele verden med deg. "Goodbye, cruel world, I'm leaving you today. There's nothing you can do that can make me change my mind. Goodbye, goodbye. Goodbye." Av en eller annen grunn appelerer denne sangen, teksten til meg, helt siden jeg først lot øre slippe den inn. Jeg tror det burde være en passende en til begravelsen min. Nei, ingen planer om å dø helt enda. Dere blir ikke kvitt meg på enda en stund, ser det ut til.

Det finner uansett bedre mennesker enn meg som klarer mer enn det jeg har gjort. Det er en god tanke. Takk til Ronja. Å bryte en forlovelse for å bli sammen med hennes beste venninne og fortsatt være det man kan være for hverandre er mer enn jeg noen gang vil kunne drømme om å vise av storsinn. Ergo er jeg ikke så god som dere vil ha det til. Heldigvis.

"Ingen vil ha en St. St.'er er kjedelige." Hugh Grant kom med den setningen i en eller annen film. At jeg er mer interessant enn noen St. er helt klart noe jeg er stolt over. Dessuten er det bare en jeg kjenner som kan stå til den beskrivelsen, og det er ikke meg.
Engel? Kall meg gjerne engel, men presiser at noen har klippet av meg vingene. Likevel kan jeg fortsatt reise meg og gå.

Goodnight Moon. Skyene hindrer meg i å hilse deg i kveld og.