torsdag 27. mars 2008

27. Et vakkert tall.

Hva er det med vaskedag og telefoner? Du lar mobilen være mobil og aksepterer at du ikke har folk som vil komme i kontakt med deg for øyeblikket. Så står du nede i vaskerommet ved siden av en tørketrommel som lager litt for mye lyd til at det er behagelig å stå ved siden av den. DA bestemmer noen seg for å slå på tråden! Det er min mor som lurer på hvordan det går og om jeg kommer søndag, noe jeg bekrefter.
En time senere står du ved trommelen igjen og bukselommen vibrer på ny. Denne gangen er det noen som vil ha meg på intervju onsdagen jeg drar til Trondheim. Neimen så flott da, sier jeg og avtaler et tidlig møte så jeg kan rekke toget nordover. Tredje ganger er det når jeg henger opp klær i stua, også et jobbtilbud.
Konklusjon – klesvask hjelper på mobilifoni. Men er jeg virkelig så skitten at jeg stadig må vaske klær?


Nevnte jeg at jeg har vært vikar i dag også? Joda, for to spansktalende klasser på ungdomskolen, niende og tiende, hvor jeg presterte å bli kalt "professorfilosofaktig" og "upersonlig" av samme jente. "Skremmende" var det siste ordet hun brukte om meg. Niende klasse, det er 14/15 år, er det ikke? Dessuten diskuterte de konfirmasjon i friminuttet. Skremmende nok selv i mine ører å bli påminnet om hvor "små" disse elevene var. De var yngre enn min egen bror med hele to år!

Lysten på godteri har gitt seg, litt etter litt. Fortsatt avhengig av brus (norsk brus, vel å merke), men sugen etter slikt er ikke lenger er stort behov.


Døden i Teben var, som Ronja påstå, verd å se to ganger. Det får jeg heller ikke muligheten, da stykket nå går av plakaten. Jon Fosse på nynorsk med bokmålstalende skuespillere og skuespillerinner er alltid like morsomt, særlig når du husker personene fra tidligere produksjoner.

Drømmer er farlige.
Særlig når samboeren din minner deg på dem.

2 kommentarer:

Maria sa...

Å, du er så heldig! Jeg vil også ha jobb!

Styx sa...

Skoler trenger stadig vikarer... Dessuten er martin ganske bra kvalifisert for pikkolo, synes ikke du?