Hei. Jeg
tenkte det var uforpliktende nok til å starte med. Hei. Å, der sa jeg det
igjen. Det var ikke meningen.
I dag er
det en dag hvor jeg mentalt trenger kaffe. Hvorfor? Jeg er trøtt. Konklusjon:
jeg trenger kaffe for å våkne. Og i følge SatW drikker nemlig nordmenn masse
kaffe, så da burde jeg prøve meg på det jeg også. Og siden virkelig kaffe gjør
meg trøtt, så tar jeg det mentalt istedenfor. Logisk, ikke sant?
Hvorfor
jeg er trøtt? Å, jeg har ikke sovet så mye som jeg skulle. Eller, jeg har sovet,
men sovemønsteret mitt er ikke tilpasset arbeidstidene mine nå for tiden. Så
for å holde meg våken trenger jeg mental kaffe.
En stund
senere og jeg merker at jeg ikke trenger mental kaffe lenger. Spørsmålet er da
som følger, fungerte det eller ikke? Og benyttet jeg meg av mental kaffe? Har
dette egentlig noe med saken å gjøre i det hele tatt? I utgangspunktet nei, men
det gjør vel ikke så mye.
Jeg er
egentlig ganske lett slik å ha med å gjøre. Dette er til tross for at
trøttheten kommer og går i løpet av timene. Tror jeg. Dessuten er det snart
fullmåne, og det får søvnmønsteret mitt til å være så på tvers av standardisert
døgnrytme at jeg skulle tro jeg var varulv. Hurra.
Jeg er
seriøst trøtt nå. Klarer knapt å holde øynene åpne. Sitter og vingler på krakken.
Kveler gjesp etter gjesp. Snart seng. Gleder meg. Må bare ikke sovne på bussen.
Kom nå
også på hvorfor jeg liker fremtiden – konseptet hypersøvn. Nei, det er ikke en
søvn som er kort som du får mye ut av, men den lange, kanskje drømmeløse søvn
som du sover mens du reiser mellom stjernene, langt der ute i det kalde og sorte
som intet ord kan beskrive bedre enn Space.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar