Hvis jeg får en sønn, så skal jeg kalle han Osvald.

Dette utsagnet har sitt utløp dypt i meg, men går via flere underjordiske strømmer til en elv, en vill og brusende elv under uopplyste huler og hvelvinger. Osvald; en Ibsen-figur jeg selv har påtatt meg skikkelsen til for en kort stund på videregående. Oswald; en NPC i det første MMO-spillet jeg så vidt holdt på med den sommeren da jeg måtte ha min dagelig dose av the Dark Side of the Moon. Osvald; etter Osvald-gruppa fra 2. verdenskrig. Osvald, et navn jeg nå ikke kan få ut av hodet eller hjertet uten å rive det smertefullt ut. Osvald.

Tanken var å blogge om rollen og hendelser fra laiven De Fortapte Pikers Øy under tittelen "Laurits Aarrestad; kreativ i en vanskelig situasjon". Grunnet hva som har hendt, både under laiven og i ettertid, kommer jeg ikke til å skrive dette innlegget. Selv om forståelse er viktig, burde enkelte ting forbli usagt.

Om ikke annet møtes vi vel ved neste korsvei, for husk, vi har alltids Beethoven.