Tomgang

Noen ganger, bare noen ganger, ikke hele tiden, stopper det opp. Det spiller ikke så stor rolle om hvor du var først, like brått som å tråkke på bremsen i panikk eller å langsomt skru volumet ned, så går ting over til minimalt med bevegelse. Et slags frysepunkt, kan du nærmest si.

Vi har ikke tid til å gjøre det vi har lyst og det vi har lyst til burde ikke gjøres heller. Det etterlater oss ganske utenfor, skulle jeg tro.

I et forsøk på å forbedre stemningen gir jeg deg Måneskinnssonaten. Og beklager.