Jeg kan da ikke noe for at jeg nyser høyt.

I litt over en uke har jeg gått armbåndsurløs. Dette er fordi undertegnede presterte det kunststykket å plassere sin verdifulle tidsmåler på et ubestemmelig område som selvsagt ikke ble lokalisert igjen. Men så, søndag kveld, ble klokken observert liggende på enden av spisebordet i stuen. Gleden over gjensynet var heldigvis gjensidig, så nå befinner nevnte gjenstand seg der den skal være - altså rundt skriverens venstre håndledd.

Etter å ha våknet på samme tid av (mest sannsynlig) samme grunn midt i søvnmønsteret har jeg nå fått råd om en løsning. Vakkert blir det ikke, men praktisk skal det være.

Fem dager kommer det til å bli fra tirsdag. Fem dager med sol, sommer, is og bading. Eller som det også heter; "fri fra arbeidet" (que Jon Almaas-stemme og Nytt på Nytt-latter). Vel, ferie er å gjøre noe annet, så jeg skal engasjere meg med minst en aktivitet daglig.

Tirsdag: Check.
Onsdag: Check.
Torsdag og fredag: Check, check.
Lørdag: Check.

Og søndag er det tilbake igjen.