Gauper og xkcd‏

Da har vi altså gått dit hen å publisert Gaupeklanen på nett. Å si at jeg gleder meg er vel ikke langt fra sannheten.

Hver eneste gang jeg ser The Expendables (a sadistic mess of a movie) og nærmer meg slutten på filmen vil jeg alltid komme til å tenke på hva Jack O'Neill (Stargate SG-1)helst ville gjort.

Til tider føler jeg meg slik. Eller slik. Eller slik som dette. Eller nesten slik. Og langt i fra dette. Heller ikke slik, men mer som dette. Uansett. Dette er ikke en av de gangene. For jeg er slik (som xkcd så fint forklarer det) nå.

Kjære? Kjære?! Kjære!
Og nå lurer jeg på hvorfor jeg ikke responderte lignende.
I en tidligere tid må mitt barnesinn ha vært kommet opp med denne typen argumenter.
… og der har jeg en grunn til å starte å trene igjen.
Hvorfor har jeg aldri respondert sånn? Det for holde med at jeg sjelden svarer ”fint”.
Til to som sikkert ikke ville gjort det.
Å, åpent kontorlandskap og åpne muligheter…

Så. Da er vi vel ferdig, er vi ikke? Da gjenstår det bare å si takk for meg.