Osteklokken tikker, den tikker for deg.

Vel, siden vi har så mange som følger så spente med på hva det er som egentlig foregår, stiller jeg meg helt uforstående til det som tar sted i verden, i dag, i vår tid. Jeg tror det kan ha noe med min søte lille tvangstanke om å alltid skille meg ut, være vepsen i sukkerskålen, strikketøyet i regnfrakken, marken på taket og jekken i pipa. Fortsette kunne jeg gjøre, men det vil ikke gavne andre enn Tiden, og da er det best å stoppe.

Begrensinger er som regel noe komplett menneskelig ikke kan settes på en pinne. Selve konseptet, selve ideen, om å ikke la det være fullt ut, appelerer til meg. Kjenn dine begrensinger.