En skulle tro det første snøfallet første glede med seg.

Dette er før du bruker en ekstra time på å komme deg hjem etter å ha stått i snøføyken nede ved stasjonen lengre enn du har ønske om. Etter å ha stirret ut på det hvite nedfallet fra ærverdigheten kl 7 om morgenen med planer om en lang og god dusj bestående hovedsakelig av varmt vann har en ikke tanke på kaoset som kommer til å oppstå. Busser nekter å komme, tog står stille og offentlig kollektivtransport har med ett blitt en straff for alle som næret håp om det motsatte. Og enkelte kjører fortsatt rundt med sommerdekk.

Konklusjon - En blir fristet til å tro at folk og fe i lille Norge ikke lenger er forbredt på en tidlig oktober-vinter etter så mye prat om global oppvarming.

Når så det er sagt kan vi synge Snøsangen.