gjennom rosengården
mellom poppeltrærne
går jeg med min far
hoder hardt hans hånd
og høyt fra treets krone
høres en fugl som ensomt
synger om det grusomme
Landet Utenfor
og mitt hjerte skjelver
når min far sier til meg
Mio, min Mio
over rosengården
trekker natten sammen
og jeg ser en fugl som
svever i det blå
på sine brede vinger
flyr den opp mot himmelen
flyr mot det svarte
Landet Utenfor
og mitt hjerte skjelver
når min far sier til megMio, min Mio
lørdag 3. mai 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar