Dette skulle egentlig vært ute klokken to i natt, men jobbpc'en arbeidet mot meg.

Å, vær så snill! Dette hender selvfølgelig når man har sittet og tatt seg tid til å finpusse setninger over lengre tid. Du klikker på rett sted og får med opp en feilmelding som sier at dette ikke går an å legge ut. Deretter er det F5-knappen som blir brukt et par ganger. Ingen resultat. Bla bakover et par sider og håpe på det beste, da? Vel, siden du skrev på kommer frem, men dine brukne bokstaver og ordentlige ord har vandret heden. Å huske seg frem har aldri vært min sterkeste side - jeg mistenker å ha gullfiskens sans for å gjøre ting om igjen som den aller første gang oftere enn jeg burde innrømme offentlig. Skjønt, jeg tror ikke dette er mer offentlig enn at jeg kan ønske meg horn og vinger på den hesten jeg ikke har. Men en ponny hadde vært hyggelig å knaske høy sammen med.

Warlock? Step on up! Lestat must not weep. Pity.

And I said fly on, my sweet angel

Fly on through the sky

Fly on, my sweet angel

Tomorrow I'm gonna be by your side

Dette fungerer ganske så utmerket siden det nå er onsdag. Resten er hemmelig...

Kanskje det bare var rollen?

Men det indikerer ikke at jeg ikke vil sette pris på en utvikling i den andre retningen heller!

I choose to steal what you choose to show
And you know I will not apologize
You're mine for the taking

Å droppe en tanke i tanken..

Jeg har kommet tilbake fra laiv, og som så mange andre har jeg vansker med å legge fra meg rollen. For mitt vedkommende betyr dette at jeg gesikulerer mer enn jeg prater, en hardt sammenpresset kjeve, bitre øyekast og en følelse jeg ikke er helt sikker på tilhører rollen eller meg selv. Om det er rollen, går dette over av seg selv. Er det meg, vil dette bare bli sterkere. Men på nåværende tidspunkt vet jeg ikke hva jeg ville ha foretrukket hva det er. Uklart? La meg lyse opp.

Min rolle var ikke født under de beste omstendighetene og ble under en hendelse meget redd for sitt liv, så han la sitt liv og skjebne i hendene på en av de mektigste (hvis ikke DEN mektigste) på laiven. Og smigret som hun ble, akksepterte hun til mitt tilbud til min rolles store glede. Og resten av laiven fotefulgte jeg henne som en slags kombinasjon av personlig oppvarter, livvakt, stumtjener og hva nå enn det var hun kunne bruke rollen min til. Ikke merkelig hadde dette en meget betryggende effekt på min rolle, som nå med ett var under beskyttelsen av en få våget å gå i mot. Rollen ville vise seg verdig og jeg tror med stor sikkerhet at genuine følelser ville vokst frem fra rollens side ovenfor sin herskerinne uten å forvente at noe slikt skulle returneres - det ville vel ha tatt livet av rollen min. Og det her her mitt problemet har sin klangbunn.

Pretty ones can't look away
Pretty ones can't look away
Pretty ones can't look away
Pretty ones can't look away

Usikkerheten rundt en slik kondisjon gjør det ikke særlig lettere å klargjøre, gjør det vel?

Well, I'll wrap myself in cities I travel
I'll wrap myself in dreams
I'll wrap myself in solitude
But I wish I could wrap myself
In thee.

Kanskje best å ikke gå der i det hele tatt. Men jeg ser ingen hindringer fra min side som burde ringe rødt, i alle fall ikke i nåværende situasjon. Mulighens det var hennes versjon av å la meg bli lagt ned varsomt. Bare synd jeg har en tendens til å overse, og ikke med vilje heller, slike sublime signaler som av pur høffelighet blir utsendt.

Å, møkk, etter å ha satt såden sang på repeat og gnidd meg i øynene noen ganger for mye så de er blitt såre og på jakt etter væske. Blunke blunke blunke gisp.

Love it makes strangers of us all
When we part
Oh so thoughtlessly

Ikke gå der, jeg sverger, ikke gå der!

But pride it makes stars of us all
Until we fall
For everyone to see.

Burde jeg?

Tonight it's hot, without you
Tomorrow'll be cold

Sant, det der. Veldig sant, det der. Men det betyr ikke nødvendigvis endring heller. Og det fysiske så vel som psykiske er en måte setningen kan tolkes på. Knel i regnet.

Once we breathed the breath
Of sweet surrender

La det som skjer, skje.

Well, I'll wrap myself in cities I travel
I'll wrap myself in dreams
I'll wrap myself in solitude
But I wish I could wrap myself
In thee.

Ondskapens karriere

Virkelig ikke sikker på om jeg burde gjøre nettopp det. Vil helt sikkert ikke lønne seg i lengden. Omtrent like trygt som bomber i lasten.

Uten alvene ville det ikke gå bra, ville det vel? Stormdragen eller to pinner i kryss? Hvem ville du tro skulle seire? Det er presis det, tro, som er problemet. Å tro, eller å fordømme andres retninger lik snegler og slanger i gressende galskap som ikke skyldes graviditet eller mangel på sønner. Selv sangen eller boken vil ikke kunne forklare det "Kjenn Din Historie" kan gi deg. Tross alt er det flere enn krigere til stede her, øynesanker eller ei.

Den såre stemmen jager de andre på frivillig flukt i frykt av hva som kan hende skal den nå noen av dem igjen.

Der solen aldri brenner vil jeg muligens en gang kunne se ditt ansikt og le, smile, samt fortelle deg at jeg elsker deg.

Til og med moll vekker møllkulene og hushommeligheten. Hun, den evige, som Avalons fredfulle, vil rive ned dronningens blått uten skam eller hevntanker i minnet. Ah, hvor du vil bli minnet om hva som faktisk hendte, og akk, hvor mye som blir fortalt av andre enn den som selv har sett det, bevitnet det og latt seg påvirke av sådan syn. Måtte alle Guder og Gudinner se nåde i slik en sjel, bortreist og bergtatt av alvenes magi.

Brist ikke, min måne, for brisen vil ikke skyve deg vekk fra mitt hjerte, ei heller i mitt sinn vil jeg glemme deg. Bring meg dine gaver så jeg kan takke deg for dem. Og måtte mine minner gå til deg som alle andre.

Ants in my pants

Luas. And fuck. God damn hippie comunety.

Klokken nærmer seg seks lokal tid, og jeg er full i hodet mitt. Langt i fra bra heller. Min søster har en ting for salt, har jeg funnet ut. Salt og vennskapelig øl. Men det har egentlig ingentlig med saken å gjøre.

Øya her ikke foretrukket å ha meg tilbake igjen.

Eller tatoveringer.

La sommer fuglene fly...

Sentimental, nostalgisk og delvis i følelsesmessig ubalanse - et pust fra fortiden

Under et dekke av melankolske rynker rundt øynene og trassig oppdragne lepper ligger sårbarheten åpent skjult. Et hvert forsøk på å snike seg under radaren nå vil spolere seg selv da jeg istedenfor kommer til å sette rakettene rett mot målet uten å bry meg om dekning Sherwood kan gi. Verden var tydelig mer levende før jeg ble født, 99 luftballonger til tross. Av og til tror jeg sjelen min satt på venterommet en generasjon eller to for mye.

Når bare tankene er tilbake, hva er det da som skiller oss?

Idealisme en tysk perle verdig vil kanskje bare forsterke søleintrykket av egen fantasiløs situasjon.

Oh, fuck... You don't really care, do you? We'll be all right, in the end, I guess.

Nå som regnet renner over betyr ikke slikt så meget lenger. Selv ikke pene jenter i speilet gjør det. Men var det egentlig et så stort sjokk? Gul, kald væske med bobler hvis fravær var det ene den unge i snart skinnende sort ønsket seg etter å knast knokene under mine fingres faste grep. Tre andre fikk også smake selvutnevnte sans for salighet. Men det betyr egentlig ikke så mye, tror jeg. Kan bare si jeg ser frem til etternavnet mitt igjen.

La la la la la

Det er få folk i gatene. Det er få folk i gatene og jeg burde pusse nesen. Kommer det at jeg må pusse nesen at det er for få folk ute i gatene? Hm. Merkelig, det der.

Til å være fanatisk lite oppmerksom på astronomi må jeg innrømme at når herren med kubjellene åpener sin vokal under tittelen betyr slikt lite. Og hvor mange andre referanser mannen har satt på verden! Skremmende hvordan sådan sak kan finne sted...

Dot dot. Dot? Dot dot, dot. Dot? Dotdot? Dot, dot. Punktum.

Damen mistet lyset og ilden, så nå må dyrene redde henne. Pronto!

Feilslåtte stemmer som kommer fra baderomsgulvet og prater om ioner og sykloner på finansbasis er mer enn hva halve tomater og tomme brilleglass kan ha på sin kappe uten purpur eller sykelig grønn magi. Okei, tid for å gå videre.

Løgner, gale løgner og de små sannhetene som blir vrengt og vridd med visshet nær vranglære. Måtte slike hendelser finne sine bakgater uten lys og mørke hvor hjåen herjer langs beitemarkene.

Alt i alt vil jeg si at selv om du synger om månen etter å ha røyket andres sokker må poeten ha druknet i sin egen visjon.

Leper Outcast Unclean!

Okei, pust, ro ned, ikke la gleden ta totalt overhånd. Vanskelig, det der. Hoppe, sprette og lage høyfrekvente lyder gjør andre krav så det blir trangt om plassen. Alt sammen så anstendig som over hodet mulig, vel å merke.

Gjøre sitt beste for å ikke la klage påvirke deg nå, alt for viktig å ikke bli dyttet ned nå. All right.

Ildsprutende Katla, rystende bakke, glødende, sydende, leve på grensen, leve på stupet, leve under skyene av utbrenthet og purpurlyn opp av grunnen.

Nytt vesen personlig oppdaget som viste seg å være en fjern slektning av myggen på godt og ondt. Nå som alle er så glade i dem er dette enda en grunn til å hate vampyrer, skinnende eller ei. Og skikkelseskiftende skapninger som synger sanger om ødelandet.

Min kjære fiktive venninne, altså ikke frøken T, gav opphav til diskusjon og trøst fra siden til den veldig voldelige. Alt i alt lot det til å gå bra, bare de nå får snakket ferdig.

Duftende menneskebrakte utblåsninger utenfor mitt vindu som siver inn sammen med rødkinnsøynene og kråkerynkene.

Italiensk svettetokt forårsaker nedfrysninger og fravær av vesenvarme. Sort bok skrevet i. Ingen sjel som den man smiler til. Genbestemt glede for blå øyne under fallende hvit hud med tent fyrstikk øverst. Ah, du pene, hvor kjeveknyttet må man være for å slippe opp og sammen gå hvor steder mangler ord og uttrykk samler seg mellom blodet og hårrot uten annen fellesnevner enn 70%?

Min egen, ja, meg selv, og et samhold uten sidestykke.

Utrolig hvor opphengt man kan bli i slike ting.

Ah, gledeslatter fra de små!

Flaming Telepaths og fire point seks status

Subhuman er ingen god beskrivelse. Humor på sambandslinja. Og latteren som blir bærende. Kulten dedikert til blå musling sender sterke signaler.


Well I've opened up my veins too many times
And the poison's in my heart and in my mind
Poison's in my bloodstream, poison's in my pride
I'm after rebellion, I'll settle for lies

Is it any wonder that my mind's on fire
Imprisoned by the thoughts of what you do
Is it any wonder that the joke's an iron
And the jokes on you

Experiments that failed too many times
Transformations that were too hard to find
Poison's in my bloodstream, poison's in my pride
I'm after rebellion, I'll settle for lies

Yes I know the secrets of the iron and mind
They're trinity acts a mineral fire
Yes I know the secrets of the circuitry mind
It's a flaming wonder telepath

Well I've opened up my veins too many times
And the poison's in my heart and in my mind
Poison's in my bloodstream, poison's in my pride
I'm after rebellion, I'll settle for lies

Is it any wonder that my mind's on fire
Imprisoned by the thoughts of what you do
Is it any wonder that the joke's an iron
And the jokes on you

And the joke's on you (repeat ad infinitum)

Å, møkk, ikke nå igjen...

Ah, natt igjen. Natt uten seng, søvn eller mulighet til å drømme. Lei av det enda? Ikke jeg heller. Er så mye stillere, mørkere, kaldere. Sukk unslipper lepper og lunger i ren fryd over det øyet ikke kan gråte over.

Liten, grønn og glad i penger.

Comandosentralen må oppgraderes.

Mister One-oh-one leter fortsatt.

Skrevne ord blir utsmurt, de små tingene blir gjort utrykksløse, forsvinnelsens gap og avgrunn har lagt seg til et skummelt sammarbeid, innhøstere gjør sine dåder med øyne, hjå og blod. I en slik sammenheng er det lett å miste sin del av fokuset, eller hva? Rød kjole er fortsatt utlovet til de som våger.

Det er når havet legger seg flatt og bølgerytterne trekker inn du kan benke deg foran blått, grått og vått uten andre tanker enn at dette skulle du hatt på CD.

Pelsen klør som alltid og babyen sparker svakt, mest for å forsikre meg om at den er der. Som jeg kunne glemme eller fortrenge det. Liten sjangs, liten risiko og enda mindre håp.

Where in the world is George? Keep you posted.

I mangel på annet og mindre distraksjoner er jeg tvunget til å avslutte for denne gangen. Vel, på gjensyn, du mystiske leser, vårt forhold vil ikke endre seg med det første.

Det kom fra bloggen (tror jeg...?)

Etter Doktorens oppfordring og sterke anbefaling har undertegnede besluttet å gi denne lille delen av nettet en sårt trengende gjennopplivning. Oppdateringen er en direkte følge av diverse omstendigheter, men hovedsakelig er det fordi en mann i Doktorens posisjon fant det for godt til å gi meg en reseptfri konsultasjon. Beklageligvis for min del gikk det flere timer tapt siden denne bestemmelsen, da jeg måtte sette mine sanser andre steder. En av disse ble en overraskende positiv opplevelse av daværende administrativende førstegangsvakthavende på arbeidsplassen, hvis ansvar ble tatt til det totale.
Og ja, jeg lot meg sjarmere.

I mangel på tema drar jeg i desperasjon en liten *kremt* LEEEROY JENKINS før jeg retter på slips, mansjetter og litt mer anstendig forlater City-17, helst før det smeller.

Den runde gule har sin høytid og vel er så det, for snart er svart og vått med mange tusen spyd gjallende nede ved tigerens domene. Kan ikke påstå annet at jeg ser mektig frem til slik en hærtagelse av et offentlig område hvor man ytterst sjelden for oppleve den slags vesner. Men en kald stol er bedre enn ingen, selv om du må dele den med andre.

Kakelakker i pusens størrelse og halvt saberfuck skal man holde seg unna - det er mer helseskadelig enn en zombieinnvasjon av tredje grad. Å jo da, det er det!

Mørkets hærskare kom og gikk, invitasjon til vinterens siste slag endte i postkassen. Tror meg ikke? Det kom fra bloggen. Helt sant.

Hysj til Edenparodiserende mennesker på luksushotel, deres opphold tar dem ikke med til Paradise City (den vil jeg ikke dele med noen andre).

Lyse skumpet, katten skvatt.

Ringrytter på hvit hest tørker seg ikke bak med sannheten.

Herja fikk en yngre søster, Sanngrior.

Men tilbake til frøken med level 20 magikerens evne, en slik en er å foretrekke. Frøken jeg-deler-nesten-navnet-til-Dødens-hest/ponni har så langt satt varig innprint uten å spørre om noen av mine spesialiteter. Og mens jeg er innom nevnte emne; frøken S, du er hjertelig velkommen til å rette dine skuldre i min retning. En av den rang vil være en kompliment.

Sko skal være svarte 11 til syv, og brune ellers. Men hvit jakke holder man seg unna. Gledelig nyhet er at min fasong tilsier bruk av strake striper, så det er neste i handlekurven etter ond død I, II og mørkets hærskare, som er del III. Poni on fire! Poni on fire!

Grønn penn hviler, Mirakulix' yrkets farge er i fri fjær.

Sir G sparket støv på min kappe og min nål, mens saks og symaskin dro forbi hans hus.

And the fish is swimming round and round...

Sang, sa du? Ja vel, da.
http://www.youtube.com/watch?v=n4JpDUMXBqo

no more daylight

Jeg har vendt ryggen til dagen og det som er lyst. Jeg har gjort dette bevisst, selv om jeg i valgets time ikke forso konsekvensene. Et par av dem har jeg begynt så smått å fatte, mens andre er for harde å annerkjenne, selv for meg. Dette er ikke ment som en annklage, ikke ovenfor noen av dere. Dette er simpelten ment som informasjon, og hva dere velger å gjøre med den er opp til hver enkelt av dere selv. Men vit at jeg ønsker å være i fred, nå som alltid.
Ingen av dere gjorde noe galt, feil eller tullet det til. Skylden er min og min alene. Jeg vil ikke ha det på noen annen måte uansett heller. Verken nå eller senere.

Til dere som stolte på meg, satset på meg og var mer nær, jeg har sviktet dere. For det vil jeg ytre min beklagesle. Jeg ber ikke om at dere skal forstå, ei heller akseptere min unnskyldning - det er deres valg, slik jeg gjorde mitt. Alt jeg gjør er å fremme den slik at dere skal ha muligheten til å fordømme eller tilgi. Men hva enn dere velger, ikke fortell meg det.

Til dere som trodde dere kjente meg, dere tok feil.

Til alle dere andre sier jeg farvell. Vi kommer kanskje til å sees en gang i fremtiden, tilfeldig eller planlagt, men dere vil ikke kjenne meg igjen. Bær ikke nag til meg av den grunn, og vær glad for at det ikke er noen av dere som ble rammet slik som meg. Lev litt bedre i steden for og la meg stå som et eksempel på hvordan man ikke skal være. Det vil muligens hjelpe dere en stund også.

Så, farvell. Og kanskje vi sees igjen.