http://www.youtube.com/watch?v=ueGAdM0o6Cc

Jeg har blitt kalt "høstgutten" grunnet mitt etternavn. Okei, fyren er ikke så aller verst, så jeg lot han gjøre det den ene gangen uten varig skade. Dessuten er han treningsinstruktøren min, så ondt blod mellom oss to vil legge demper på fysisk utvikling for min del. Grei kar til tross for at han er en utypisk klassisk amerikansk high school jocky (dette er selvsagt hvis du følger meg på denne tankegangen). Vel, det som gav mest ulikhet mellom han og klisjeen var at fyren faktisk kunne tilsnakkes og samtales med, samt at han hadde faktisk all right humor istedenfor steroider. Dessuten likte han natur og variasjon. Så hvorfor ikke? Hyggelig å møte andre som yter god service på et personlig plan.

"Well, do get Mister Death a drink, dear."
Monty Pyton. Hvem ellers?

Som tittelen peker på er det verd et lytt om du vil vite lyd for dagen. Og jeg mener spesifikt at starten er best. Eneste er at jeg hører noe annet når setningen "singing songs about the southland" blir ytret. Hva jeg mener jeg hører? Sikker på at du vil vite det? Singing songs about the wasteland. Er du sikker på at du vil vite dette? Nei.

Samtale mellom far og sønn.
- Death, you are my bitch lover!
- Todd, that’s god! Tell that mean ocean!

Boo, boo, boo.

And step on my head then I am drowning.

Tusen ting å vite. Av dem kan jeg hundre, hvis ikke mindre. Spørsmålet er bare hvor mange ting jeg må kunne for å fungere.

Og jo, en ting til til. Prøv denne, så får du en god avslutning også.
http://www.youtube.com/watch?v=tZcS0T6XKa8&feature=related

Define irony.

”Bunch of idiots dancing on a plane to a song made famous by a band that died in a plane crash.” Om ikke annet er det en god sang til et akk så bare alt for sant og underholdende sitat.

Nevnte jeg en brutt sirkel? Normalt når jeg klipper meg lar jeg håret vokse til det ikke er annet valg enn å klippe seg på nytt. Selve behovet for nærkontakt med en saks kan variere, enten det er jobben, øynene eller min mor som står bak blir resultatet det samme. Og det er kortere hår. Denne gangen har jeg derimot gjort noe jeg ikke har gjort særlig ofte før.

Denne gangen har jeg nemlig en historie å fortelle. Vi er i Fredrikstad, klokken er fem en søndag morgenen og jeg er den eneste som ikke har drukket annet enn brus natten gjennom. Min venninne ytrer at hun likte meg bedre uten hår. Deretter tilbyr hun seg å gjøre noe med det. På dette tidspunktet tenker jeg i ekte improteaterstil at hele poenget er å akseptere og ikke blokkere en medspilleres utspill (uansett hva dette utspillet består av), så jeg sier at det går an å gjøre noe med det. Heretter følger så den litt overraskende situasjonen hvorpå min venninne hadde forventet et nei. Hun gjentar forespørselen og tilbudet, noe jeg igjen responderer positivt til. Opp på toalettet og frem med maskinen, ned på kne og et hånkle rundt halsen. Videre er så spørsmålet om noen av våre venner der under vil kunne se ulikheten.

Buss, to dager senere. Jeg sitter og angrer på det impulsive svaret. Men om det er det at jeg har brutt sirkelen eller at jeg ikke liker mangelen på frisyre som plager meg mest kan jeg ikke si. Sprø? Ikke mer enn normalt.

Ikke be meg se en bil bli slept bak et lettende fly med det første. La meg heller få høre litt om hvordan folk har det. Folk, som i uten ei flaske i skapet eller på nattbordet. Folk, som i det vi kaller homo sapiens. Folk som jeg ikke lenger vet om eksisterer. Vel, du vet. Folk. Mennesker. Sånne som går på to bein og spiser take away taco på steder som sender med en ekstra stor pakke majones uten at du har bedt om det. Make any sense? Any sense at al?

Big wheels keep on turnin'. Big wheels kept on turnin'. Big wheels keep on runnin'. Big wheels at the burnin'.

Talkin' 'bout bags. Green ones and red ones, that is. I say again; talkin' 'bout bags.

Savnet:

En genser, hvit og mørkeblå, stripete. Dusør utloves.

”The gods always smiled on him, though. When they knocked him off the bridge, somehow he landed in a nice deep pool of water. How lucky was that, to miss all those rocks?”
“Was it a long fall? Did landing in the pool of water save his life?”
“No, he was dead already, for the axe in his head. Still; it was pretty lucky, to miss the rocks.”

Naiv humor på sitt beste. Er det rart det er deilig å være kynisk?

For de av dere som ikke helt tok sangen eller bandet var det snakk om Welcome to the Black Parade av My Chemical Romance. Altså en nokså typisk emogreie, selv om det appelerer til den som liker slikt (meg, for eksempel).

Videre kan vi si at den sterke trangen til å fokusere på verdens undergang har gitt seg litt, men jeg jobber fortsatt med saken. Laiv skal det bli utav det også om jeg er riktig heldig.

Kråka sa det ikke var vind, så Jack Sparrow måtte fly etter den for å bevise at den tok feil.

Scroller du nedover for å komme til neste side har du nok ikke fortsått hensikten med ekte bøker heller.

Typisk nedfallsfrukt er ikke modent for søppeldynga bakom Maxbo.

Nok en dag uten natt, og nok av natt som blir til dag. Soloppganger var en gang så vakre om morgenen når skyene samlet seg på den andre siden av kloden.

Er du skadet? Eller er du gift?
Er du en av dem som ikke tror på slikt?
Er du en av dem som trenger hjelp?

Børster du løv? Eller børster du bark?
Børster du støv av en gammel knark?
Børste ild og tang og synge filleristesang?

Å vite når plasma kan benyttes og er nødt til å brukes burde være et eget emne egnet til dissekering (med mindre man ikke tåler blodsprut på hvite silkeskjorter).

So pretty black can take it back

Mitt kjære mørke forsvinner. Min kjørlige morgen blir til blått
Det finnes ikke lenger noe håp; ikke for min hvite hud.

Vampyr. Vampyr og varulver. Enkelte ting burde virkelig ikke tulles med.

Vært på Røros i det siste? Ikke jeg heller. Men fysaken i radioen mener det er kaldt der. Ergo burde jeg ha dratt ut av hovedstaden for en tid. Morderisk går toget et annet sted.

- There will be pain.
- I’ll scream.
- A great deal of pain.
- I’ll scream very loudly.

Bortsett fra det er Juster og James tilbake, til stor underholdning og glede for grasrota.

Poeng til den som kan navngi band og/eller sang.

When I was a young boy,
My father took me into the city,
To see a marching band.
He said, "Son when you grow up,
Would you be the saviour of the broken,
The beaten and the damned?"
He said, "Will you defeat them,
Your demons, and all the non believers,
The plans that they have made?
Because one day I'll leave you,
A phantom to lead you in the summer,
To join the Black Parade."
When I was a young boy,
My father took me into the city,
To see a marching band.
He said, "Son when you grow up,
Would you be the saviour of the broken,
The beaten and the damned?"
Sometimes I get the feeling she's watching over me,
And other times I feel like I should go.
Went through it all, the rise and fall,
The bodies in the streets,
And when you're gone we want you all to know
We'll carry on, we'll carry on,
And though you're dead and gone believe me,
Your memory will carry on.
We'll carry on,
And in my heart I can't contain it,
The anthem won't explain it.
A women sends you reeling from decimated dreams.
Your misery and hate will kill us all.
So paint it black and take it back,
Let's shout it loud and clear.
Defiant to the end we hear the call
To carry on, we'll carry on,
And though you're dead and gone believe me,
Your memory will carry on.
We'll carry on,
And though you're broken and defeated,
Your weary widow marches...
On and on we carry through the fears,
Oh oh oh
Disappointed faces of your peers.
Oh oh oh
Take a look at me, 'cause I could not care at all.
Do or die; you’ll never make me,
Because the world will never take my heart.
Go and try; you’ll never break me,
We want it all, we want to play this part.
I won’t explain, or say I’m sorry,
I’m unashamed, I’m gonna show my scar.
Give a cheer, for all the broken.
Listen here, because it’s who we are.
I'm just a man; I'm not a hero,
Just a boy, who had to sing this song.
I'm just a man; I'm not a hero
I
Don't
Care!
We'll carry on, we'll carry on,
And though you're dead and gone believe me,
Your memory will carry on.
We'll carry on,
And though you're broken and defeated,
Your weary widow marches on.
Do or die; you’ll never make me,
Because the world will never take my heart.
Go and try; you’ll never break me,
We want it all, we want to play this part.
Do or die; you'll never make me,
Because the world will never take my heart.
Go and try; you'll never break me,
We want it all, we want to play this part.
We'll carry on.

Min kollega kan lage kaffe!

Og vi snakker goood kaffe også, meget god. Vi snakker noe som en meget kritisk dame når det kommer til kaffe ville sagt at den var over gjennomsnittet. Uansett betyr dette at jeg nå ikke trenger å betale i bøtter og spann, men bare med et smil og en kompliment for sort varm væske. Er ikke verden god?

Som den gode leser jeg er kommer folk trekkende med stoff de ønsker jeg skal føre øynene på. Så langt er nevnte prosjekt a song of ice and fire (fantasy). Så står Twiligtbøkene for tur. Så følger flere tykke volumer som har sneket seg ulest inn i bokhylla. Er det mer jeg burde få med meg? Ja, et sitat. Hold deg fast, her kommer det.

”Those big brown animals that love appels, I’m sure you’ve seen them. Four legs and a tail.”

Konstantinitet og andre sannheter (nesten)

Martin; Hankjønn bestående av betegnelsen twenty something. Fremtredene trekk er dårlig hukommelse og usannsynligheter. Har ofte fettete brilleglass og et smil under huden. Kan verken kjøre bil eller pakke særlig effektivt. Klarer sjelden å planlegge noe over lengere tid. Har utviklet en stor sans for klær og utkledning enten det er til hverdags, fest, jobb eller en rolle. Om mulig er pent eller spesielle stil-kræsj foretrukket. Skriver bevisst ordet facinerende feil fordi "det ser penere ut slik" (ordet skrives med s; fascinerende), forsøker så godt som mulig å holde seg til korrekt skriftspråk (men faller ofte ut når hånden er raskere enn den mentale rettetasten). Foretrekker engensk med britisk aksent, da særdeles Oxforduttalelse, men får ikke annet en amerikansk ut av munnen selv. Er som regel høffelig, men synes likevel majoriteten av menneskeheten består av idioter. Kan komme med setninger umulig kan ha bosted og opphav enn hans eget hodet, da gjerne sagt uten tilsynelatende relevanse for tema som blir diksutert (eksempler; "I miss James", "verdens undergang som opprinnelig skulle ta sted i begynnelsen på 90-tallet ble forsinket et par tiår", "salte reker smaker ikke godt oppi et glass med cola", "gi meg hånden din ", "førstito", "er du klar over at USA kommer til å falle innen de nærmeste tyve årene", "finner du også Tom Cruise facinerende" , "ah, den gang da menn var menn og kvinner var kvinner og små hårete vesner fra Alfa Century var små hårete vesner fra Alfa Century", "vel, jentene vinner jo uansett, så da foretrekker jeg å være på godfot vinnerlaget", "hva er stjenretegnet ditt (etterfulgt med et "Hmmm..."), "hvor mange ganger må du brette et A4-ark for å komme til månen" (svaret er 28 ganger), "om jorden skulle gå under vil vi helt sikker ikke overleve"). Provoserer hjerne med stor glede, fryser lettere enn de fleste. Finner glede i usammenhengenheter og svært lite kjente (og enda mindre sannsynlige) konspirasjonsteorier ingen andre vet om. Kjenner til fakta som ingen andre gidder å huske på - dette kommer av at vedkommende plukker opp biter og den mindre heldekkende sammenhengen men istedet finner behag i emner ikke alle vet eller kan noe om. Er meget glad i oppmerksomhet, skjev maktbalanse og ugjevn fordeling av goder (så lenge vedkommende selv er fornøyd med det han mottar). Er mer glad i å titte på månen enn stjernene (kanskje med unntak Orions Belte), skriver ofte mer paranteser og retteprogram, leter opp unyttig og humoristisk innformasjon på internett (ask.com, viktig å ikke bruke google).

Om det er noe leseren synes mangler som burde få plass på denne listen, gjør som andre leserbrevinnsendere som er missfornøyde - klag i vei og kommenter like så.

Om Waterloo Sunset, Paradice Falls og Child Raiser.

Vedrørende dagelige og nattelige hendelser skal ingenting sies for gitt eller bli tatt opp til en grundig og ren bokstavelig tolkning. Nei, det har vi det alt for gøy til å gjøre.

Organisasjonen som mest sannsynlig ikke kommer til å bruke noe form for navn på medlemmenes ID-kort, hvis da situasjonen krever et gjennkjennelsesmerke av et lite stykke laminert papir, hadde et delvis gjensyn på det sentrale østlandet. Videre enn Videvandre kan se blir nok overaskende hendelser finner mest sannsynlig ikke sted i den nærmeste fremtid (selv om besøk er nevnt og tilrettelagt for kurs sør-øst og nord-nord-øst). Ingenting er som en kraftig misforståelse!

Så lenge han så utover solnedgangen ved Waterloo var han i lykkerus (hint; refereres ikke til den kortvokste franskmannen som kronet seg selv til keiser rundt år 1805, ca).

Paradice Falls er stedet hvis en er slavehandler og ønsker slike varer på godt og ondt (men først etter at halvparten av Einsteins profesi har skjedd fyllest).

Child Raiser? Forsøkt å få et barn til å vokse opp uten å føre helvete på CV'en samtidig? Ingen som har klart å gjøre det til nu, ei heller jeg.*

*(Dette utsagnet har flere vesentlige grunner jeg ikke trenger gå mer inn på for at den intelektuelle ikke-leser skal ta poengballen og plassere den i den rette korgen. Den røde med laserstripene på, altså.)

Eller s, for den saks skyld. Bokstaven, ikke feilskrivningen.

Ha en fortsatt fin tid på døgnet.

22/16

Eksister ikke. Men en kombinasjon som lyder godt når den blir uttalt. Som sagt kan det hende at dette årstallet vil være særdeles fascinerende.

En stund tilbake skrev jeg utelukkende fascinerende slik som dette; "facinerende". Fortsatt mener jeg det burde skrives slik; jeg kan ikke finne rom for en bokstaven s i ordet. Merkelig, ikke sant? Merkelig hvordan slike små ord gjør seg til rette ovenfor forfatteren. Facinerende, er det ikke?

Ravnsverdet sto til vingers prakt/
under den sultne fulgehammens makt.

Utelivsresultat

Det er i enden av november hendelser tar sted like ofte som andre deler av året. Likevel er det spesielt. Særlig når dagen blir til natt.

Det var et stort arrangement som pågikk ved nærmeste nattklubb. Hotellresepsjonisten trodde dette skulle bli en god vakt, litt uro siden det var fredag, men ellers ikke mer enn normalt. Den tanken holdt helt til en ung mann vaklet inn med blod over hele seg.

Sikkerhetsvakten ble tilkalt og hotellresepsjonisten fikk tilkalt politiet. Den unge mannen var blitt overfalt, så meget var tydelig, men omstendighetene som ble avslørt var ikke mindre stygt.

Da politiet kom og hentet den unge mannen var hotellresepsjonisten opptatt med andre ting, så sikkerhetsvakten hjalp til etter beste evne. Av uforklarelige grunner plaget dette hotellresepsjonisten mer enn vedkommende var villig til å innrømme omvenfor seg selv.

Our sun is dying.

Søker seriøs medarrangør (og spillere!) til mindre laiv.

Kjapp beskrivelse:
År 2142 (ca). Solen holder på å dø og jorden er på vei til å bli en solid frossen isklump. De eneste som kan stoppe denne utviklingen et team bestående av åtte vitenskapsmenn/kvinner på vei mot solen.
Deres hensikt; å restarte stjernen.

Noen som blir forlokket til å melde sin interesse?