Eller Kaptein Kosedyr, som jeg tenkte å kalle han.
Uansett,
poenget er at han nå har emigrert til hovedstaden sammen med kjæresten.
Hans kjæreste, ikke min, altså. Det gjør det lettere av to grunner. For
de første, så er det ingen som opptar den tittelen i mitt liv. For det
andre, så har det konseptet dramatisk potensialet av såpeoperaformat. Og
siden verken han eller jeg setter pris på slik drama, er det kanskje
det beste også. Det jeg prøver å si, er at jeg kommer til å savne han.
Litt snurt for at jeg aldri fikk sendt han en slik en*(1:28), selvsagt.
En
hyggelig person mindre i nærområdet. Enda en vi mister til
urbaniseringen. Nok et par som skal skrubbe albuer og såret stolthet.
Ønsker dem all lykke til. Ikke det at det trengs, det jeg har sett av
deres samhold har vært både eksemplarisk og behagelig. Min konklusjon er
at jeg har mangelfull data på området og derfor egentlig ikke kan
uttale meg i det hele tatt. Noe som kan forklare lykkeønskningen fra min
side, med andre ord.
Kommandør, ikke kaptein. Som fra Command and Conquer-seriene.
Like sørgelig som de økonomiske og sosiale forskjellene.
Månefisk.
*Two days ago I received a text from my roommate saying, "When you walk into the room don't freak out, I've goot it under control."
#thatsmyroommate
